Stortingsdebatten er i gang

Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV) hadde en interpellasjon om tannhelse 3. juni, der han tok til orde for en fasttannlegeordning. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen besvarte interpellasjonen, og sa blant annet at han først ville prioritere de som trenger det mest. Ballo og Sonja Mandt-Bartholdsen (Ap) ivret mer for å arbeide i retning av generelle takster og betalingstak.

Nintendo vant over tannlege

I Malmø driver tannlege Christer Wihlborg en klinikk sammen med en kollega. Siden Christers etternavn begynner med Wi, begynte de med det da de skulle navngi klinikken. Og siden det var en tannlege til der la de på en i – og et smil. Og da ble det WiiSmile.

Dette likte ikke spillprodusenten Nintendo som regner Wii som sitt navn. Etter et søksmål mot WiiSmile har da også Patent- och registreringsverket i Sverige gitt Nintendo rett og bestemt at tannklinikken må skifte navn.

Begrunnelsen er at klinikken åpnet ett år etter at Nintendo registrerte Wii som sitt varemerke. Med det sikret de navnet Wii for en rekke virksomheter, inkludert tannlegevirksomhet, i tillegg til å sikre navnet for spillkonsoller og det som hører til.

Tannlege Christer Wihlborn sier til avisen Sydsvenskan at han vil anke beslutningen som han mener er feilaktig fordi WiiSmile skrives i ett ord. Han legger også vekt på at logoene deres er forskjellige.

Kompetansesenter Sør åpnet

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør som ble åpnet 25. mai, holder til på sykehuset i Arendal, og tilbyr tjenester til befolkningen i Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og VestAgder.

Senteret skal blant annet drive odontologisk spesialistbehandling, desentralisert spesialistutdanning og forskning. Målet er å bidra til å heve kompetansen innen offentlig og privat tannhelsetjeneste i hele regionen. Samtidig skal befolkningen sikres bedre tilgang på spesialisttjenester.

Dessuten kan tannhelsesenteret og Kjevekirurgisk avdeling ved sykehuset utveksle kompetanse og samarbeide innen oral kirurgi og medisin.

Staten eier og dekker 60 prosent av kostnadene, mens senteret for øvrig er organisert som et interkommunalt selskap (IKS). De fem fylkene har like eier- og driftsandeler i IKS Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS). Til sammen blir det forkortet til IKS TKS.

Senteret har 10 behandlingsrom, møterom og vestibyle. Det er investert 10 millioner kroner i utstyr. Bruk av videokonferanse og telemedisin vil inngå som en del av hverdagen.

Daglig leder er Carl Jakob Hansen og senteret har to sykehustannleger, Kristian Treldal og Eivind Bodal, samt kjeve- og ansiktsradiolog, Caroline Hol. Sammen med kjeveortopedene Nils Kirkedam og Jakob Furvik utgjør de foreløpig den faglige grunnstammen.

Desentralisert spesialistutdanning vil være det nye senterets hovedoppgave, med vekt på kjeveortopedi, pedodonti, periodonti, oral kirurgi og medisin, protetikk, endodonti samt kjeve- og ansiktsradiologi.

Kompetansesenteret vil i tillegg dekke oppgaver som rådgivning, etterutdanning, forskning, utredninger, behandling av kompliserte kasus og sjeldne tilstander.

Uforpliktende melding

Regjeringens forskningsmelding som ble lagt frem i vår inneholder noen signaler om riktig retning, men det blir ikke mer forskning av det. Pengene mangler, og de kom ikke i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem 15. mai.

Det var store forventninger i forkant av stortingsmeldingen «Klima for forskning», ettersom det er godt kjent at universiteter og høyskoler har vært sultefôret i lang tid.

– Men regjeringen leverer ikke penger for å følge opp sine intensjoner for norsk forskning, sier Akademikernes leder, Knut Aarbakke.

Han understreker at rekrutteringen til forskerkarrierer er en stor og viktig utfordring: – Selv om vi ser en rask vekst i antallet avlagte doktorgrader er ikke forholdene lagt til rette slik at forskerne fortsetter sin forskerkarriere.

Regjeringen varslet tidligere at det skulle komme en egen rekrutteringsmelding, men denne ble avlyst til fordel for forskningsmeldingen. Dermed var det store forventninger knyttet til rekrutteringstiltakene i forskningsmeldingen.

Men her skuffer forskningsmeldingen stort. – Vi hadde håpet at regjeringen skulle foreslå kraftfulle tiltak for å bedre arbeidsvilkårene for forskerne og gjøre forskerkarrieren mer attraktiv. Med den politikken meldingen varsler kommer norske forskere til å fortsette som midlertidig ansatte, uten sikkerhet for fremtiden, sier Knut Aarbakke.

Finansminister Kristin Halvorsen la 15. mai frem revidert nasjonalbudsjett for 2009. Der øker regjeringen antallet studieplasser. Hovedproblemet er imidlertid at regjeringen ikke gjør noe med at universitets- og høyskolesektoren over lengre tid har vært underfinansiert. Basisbevilgningene til institusjonene blir ikke styrket nok.

Forskningssektoren har i en lang årrekke slitt med stramme økonomiske rammevilkår. Konsekvensen er at norsk forskning sliter stadig mer for å opprettholde et stabilt høyt nivå. – Forskningen er selve motoren for å skape morgendagens arbeidsplasser. Da kan vi ikke fortsette å sultefôre sektoren. Det er i krisetider at langsiktige grep må tas. Da må regjeringen prioritere rett når den forvalter det romsligste budsjettet i norsk historie, sier Aarbakke. I det reviderte budsjettet legger regjeringen opp til 3 000 nye studieplasser ved universitetene og høgskolene. I tillegg legger de opp til en liten økning i institusjonenes basisbevilgning. Men man legger ikke opp til noen styrking av forskningen og forskningens vilkår. Dermed fortsetter regjeringen å være i utakt med velgerne.

En undersøkelse Respons Analyse har gjort for Akademikerne, viser at over halvparten av det norske folk mener den internasjonale finanskrisen gjør det viktigere å satse på forskning og utvikling. Samtidig svarer mer enn to av tre at regjeringen satser for lite på dette området. 68 prosent mener regjeringen satser for lite på forskning. – Regjeringens tungvektere later til å tro at forskning ikke er en god valgkampsak. Denne undersøkelsen viser at de tar feil, sier Aarbakke. Han mener Stortinget nå må rette opp dette dersom regjeringspartiene ikke skal fremstå som visjonsløse på vegne av norsk forskning.

PÅ NETT