Forskning i et jubileumsår

Sekvensleder: Bjørn Øgaard

Hva kan forskningen ved fakultetet tilføre klinikerne?

Det odontologiske fakultet har som overordnet mål at forskningen skal forankres i biologien. Fakultetet har valgt fire tematiske satsningsområder for forskning. I denne presentasjonen av fakultetet vil vi fokusere på forskning innen alle disse prioriterte områdene og de kliniske aktivitetene innen SIKO.

Bjørn Øgaard

Forskningsdekan, UiO

Fredag kl. 0900ߙ–ߙ0915

Kraniofacial biologi, diagnostikk og behandling

SIKO (Senter for interdisiplinær kraniofacial diagnostikk og behandling)

Behandling av 1000 store bitt- og kjevestillingsanomalier – hva har vi lært av tre års oppfølging etter ortognatisk kirurgi?

Lisen Espeland

Professor, UiO

Foredraget foregår på lørdag kl. 1330ߙ–ߙ1430

Hva gjør vi når fortenner mangler og hvem gjør hva?

For denne pasientgruppen foreligger i prinsippet ulike mulige behandlingsformer: transplantasjon, kjeveortopedi, implantat, protetisk løsning og en kombinasjon av disse. De siste 10 år har et team bestående av kjeveortoped, oral kirurg, pedodontist og protetiker hatt funksjon som rådgivende organ vedrørende behandlingsplan for komplekse tanntraumer med manglende fortenner. Hvordan har det gått med disse pasientene? I hvilken grad er anbefalt behandling fulgt opp? Har samarbeidet mellom forskjellige fagdisipliner fungert optimalt? Er pasientene selv fornøyde med behandlingen som er utført? Hvordan blir estetikken ved de forskjellige behandlingsalternativene? Innlegget omhandler en nylig utført oppfølgingsstudie av pasienter i perioden 1999ߙ–ߙ2003. Noen pasienter er behandlet ved UiO, mens andre er behandlet av spesialister og allmenntannleger i privatpraksis eller i Den offentlige tannhelsetjenesten.

Kari Birkeland

Førsteamanuensis, UiO

Fredag kl. 0915ߙ–ߙ0930

Hvor går utviklingen ved oral rehabilitering? Er «vanlig protetikk» fortsatt god behandling?

Pasienter blir mer kravstore og fokus på naturlig estetikk øker slik at utfordringene ved oral rehabilitering stiller høye krav til våre behandlingsmetoder. Hvordan står det vi har lært og brukt under lang tid i forhold til utviklingen? Hvor langt har egentlig utviklingen kommet? Foredraget vil prøve å vise muligheter i forskjellige kliniske problemsituasjoner og hva som må til for å nå disse resultater.

Roy Samuelsson

Spesialtannlege, UiO

Fredag kl. 0930ߙ–ߙ0945

Barneleddgikt ( JIA )- angår det deg?

Vi har sett eksempler på at sykdommen har påvirket kjeveveksten og ansiktsutviklingen dramatisk, uten at det er stilt noen diagnose i det norske helsevesen. Sykdommen burde ha vært diagnostisert langt tidligere, i alle fall av odontologisk fagpersonell. Fagmiljøet i Oslo har lang tradisjon med forskning på JIA og nyere forskning utført av to stipendiater i miljøet vil bli omtalt for å understreke viktigheten av at odontologisk fagpersonell har kunnskap om denne sykdommen.

Tore A. Larheim

Professor, UiO

Fredag kl. 0945ߙ–ߙ1000

Tannhelse, verdighet og livskvalitet hos eldre pasienter. Hva er vår rolle?

Tiril Willumsen

Førsteamanuensis, UiO

Foredraget foregår på torsdag kl. 1330ߙ–ߙ1430

Implantater: Blir pasientenes drøm tannlegenes mareritt?

Implantater benyttes i økende grad for å erstatte tapte tenner. Gode, varige resultater forventes ofte av så vel tannlege som av pasient.

Hvordan går det med implantatene over tid? Innlegget omhandler en nylig gjennomført studie ved fakultetet der resultatene etter implantatbehandling utført ved Institutt for klinisk odontologi evalueres og diskuteres.

Odd Carsten Koldsland

Stipendiat, UiO

Fredag kl. 1000ߙ–ߙ1015

Helsefremmende og forebyggende virksomhet

Vinsmaking – en risikosport for emaljen?

Vin har lav pH og er dermed en potensiell risikodrikk i forhold til erosjonskader. Det har vært rapport at daglig konsum av vin (opptil en flaske per dag) har forårsaket alvorlige erosjonsskader. I en svensk undersøkelse fra 1997 ble det funnet at 14 av 19 vinsmakere hadde tegn til erosjonskader og for 7 av disse var skadene alvorlige. Vi har nylig gjennomført en undersøkelse av 20 vindommere ved vinmonopolet i Oslo. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli presentert under foredraget og faktorer som kan ha betydning for risiko og forebyggende tiltak vil bli diskutert.

Anne Bjørg Tveit

Professor, UiO

Fredag kl. 1015ߙ–ߙ1030

Født til dårlig tannhelse?

Tannhelsen blant norske barn er god, men det fins individer og grupper som møter til sin første tannhelsekontroll med mye karies. Hvem er disse barna? Er det mulig å identifisere dem tidlig slik at karies hos små barn kan forebygges? Kan tannhelsetjenestenestens tilbud forbedres? Fagmiljøet ved Avdeling for pedodonti og adferdsfag studerer disse spørsmålene fra flere ulike synsvinkler.

Nina J. Wang

Professor, UiO

Fredag kl. 1030ߙ–ߙ1045

Biofilm

Kan vi delta i bakteriell kommunikasjon for å behandle infeksjoner?

Bakterier som vokser i biofilm, slik som i dentalt plakk og ved infiserte implantater, viser større toleranse mot antibakterielle midler enn når de vokser i flytende form. Dette betyr at infeksjoner som følge av biofilmvekst ikke kan behandles med konvensjonelle doser av medikamenter. Ved Institutt for Oral Biologi har vi forsøkt på betydningen av bakteriekommunikasjon for biofilmdannelse og virulens. Dette synes som en mulig måte å forebygge og behandle biofilmrelaterte infeksjoner på.

Fernanda Petersen

Førsteamanuensis, UiO

Fredag kl. 1045ߙ–ߙ1100

Ny kunnskap om patologi og fysiologi ved munnslimhinner og spyttkjertler

Plateepitelet som dekker munnslimhinner i samspill med spyttkjertelepitelet er essensielle for munnhulens funksjoner både ved utvikling, normal fysiologi og sykdom. Vår forskergruppe studerer primært biologiske funksjoner ved spyttkjertelutvikling og funksjoner, samspill mellom immunsystemet og epitelet, og krefttuvikling i munnhule. Økt forståelse for munnhulens biologi er en forutsetning for å forbedre behandlingen av en rekke munnhulesykdommer. Foredraget gjennomgår forskergruppens hovedaktiviteter og vil gi noen perspektiver for framtidige framganger i behandlinger

Magne Bryne

Professor, UiO

Fredag kl. 1100ߙ–ߙ1115

Effekter av medikamenter på biofilm ved rotbehandling

Før behandling er rotkanalen et perfekt oppholdssted for mikrober: varmt og fuktig, utilgjengelig for kroppens forsvarsmekanismer, og med innsig av næring fra omliggende vev. Biofilm dannes på kanalens innside, i bikanaler, i tubuli og på rotens overflate og ekstraradikulært, og gjør det vanskelig for medikamenter å angripe koloniseringen. Nye medikamenter kan, ved at biofilmen angripes spesifikt, supplere eller erstatte konvensjonelle midler. Foredraget gjennomgår avdelingens og annen forskning på feltet, og peker på muligheter for forbedringer i rotbehandlingen.

Dag Ørstavik

Professor, UiO

Fredag kl. 1115ߙ–ߙ1130

Biomaterialer og vevsregenerasjon

Titangranulat som regenerativ materiale i kirurgisk behandling av peri-implantitt bendefekter

Et forskningsprosjekt som vurderer kirurgisk behandling av peri-implantitt pågår ved Seksjon for biomaterialer og Avdeling for periodonti. Det prøves ut en ny metode for å danne nytt ben i bendefekter. Presentasjonen vil vise resultater fra dyreeksperimentelle og kliniske studier.

Johan Caspar Wohlfahrt

Stipendiat, UiO

Fredag kl. 1130ߙ–ߙ1145

Avanserte keramiske restaureringer?

Feilfrie og hvite tenner forbindes med ungdommelighet og god helse. Dette kan utfordre våre kriterier for optimal tannbehandling og velprøvde prosedyrer. Bruken av gull faller, samtidig som antallet helkeramiske restaureringer øker. Lar vi oss styre av pasientenes ønsker om det perfekte og blir «avanserte» keramiske restaureringer vilkårlig eksperimentering? Noen kasus vil vise ulike muligheter med keramiske restaureringer.

Morten Rykke

Professor, UiO

Fredag kl. 1145ߙ–ߙ1200

Estetikk, kvalitet og etikk

Sekvensleder: Øyvind Asmyhr

Æstetik og etik – en Nordisk model?

Æstetik og etik er vigtige emner, der berører de fleste af vore handlinger i odontologisk praksis. Udviklingen går hurtigt og patienter har ændrede behov og krav. Det giver tandlægen meget at forholde sig til, og der skal tages stilling til en række grundlæggende spørgsmål som:

Hvem skaber udviklingen, der indebærer forøget fokus på æstetik? Hvad forventer vore patienter af os? Hvordan går det med kvaliteten, når æstetikken tager over? Hvad er egentlig et smukt ansigt, og hvilken rolle spiller tænderne? Hvilke midler har vi til at opnå et godt æstetisk resultat, og hvor langt kan vi gå? Går etikken ud, når æstetikken går ind? Ender vi med plastik og diamanter over det hele?

Ulla Pallesen

Overtannlege, Afdeling for kariologi og endodonti, Tandlægeskolen, København

Langt fra Las Vegas

På godt og ondt kommer en del af trenden indenfor almen sundhed og oral sundhed fra USA. Det var i USA at patienter begyndte at sagsøge deres læge og tandlæge ofte på et mere eller mindre urimeligt grundlag uden at give lægen eller tandlægen en chance for at udbedre et problem eller en fejl. Denne udvikling er langsomt ved at sprede sig til andre lande. Det var også i USA at plastikkirurgien begyndte at florere og dannede en samfundsholdning om hvor vigtigt det er at se godt ud efter nogle idealer som var svære at opnå for mange. Sideløbende hermed har en del af befolkningen (stor del i USA og indtil videre en mindre i skandinavien) ikke råd til selv at opretholde selv den mest nødvendige orale sundhed og samfundet oplever derfor et paroksalt fald i generel oral sundhed, som ikke er acceptabelt efter nutidens standard.

Anders Nattestad

Professor, Ph.D., Director of Oral and Maxillofacial Surgery, San Francisco, USA

Alternative methods: Minimally invasive caries treatment

Sekvensleder: Gunhild V. Strand

There are three aspects which force us to dramatically change our restorative approaches: (1) our knowledge about the etiopathogenesis of carious lesions, (2) the progress of adhesive technique and (3) the shortcomings of traditional restorative techniques. Today we are able to prepare defect related cavities with rotary or oscillating instrumentation. The infected dentin can be excavated with less invasive technologies or disinfected. However, the most important point for treatment success is the use of dentin adhesives which are not only establishing the adhesion to dentin but also seal the infected or affected dentin.

As a consequence it is much easier treating carious defects in deciduous and permanent teeth of children as well as root caries defects in older patients with less invasive and therefore also less aversive techniques. A defect related catalogue of clinical recommendations will be presented by means of clinical cases. For adult patients there are innovative possibilities of treating initial proximal defects. Advantageous is the strategy of repairing existing restorations instead of automatically replacing them.

In summary today we have a variety of technologies available which help us to be clinically successful and at the same time less frightening to our patients.

Michael J. Noack

Proffesor, Dr.med. Dent, University of Cologne, Køln

Tannhelseteamet – et team hvor samhandling og samarbeide gjør oss gode

Sekvensleder: Berit Øra

Samarbeid og kontakt mellom de ulike yrkesgruppene innen tannhelseteamet er mer omfattende enn tidligere. Ny, dokumenterbar kompetanse hos flere av yrkesgruppene, blant annet hos tannteknikerne, gir et bredere team med faglig kompetanse og styrke. Om det blir en fremtidig samlokalisering av utdanningene vil fellesskapsgevinsten bli enda større.

Hverdagen hos den enkelte innen tannhelseteamet er ofte svært hektisk. Kanskje vet vi for lite om hverandre og hva som egentlig skal til for å yte en god tjeneste og foreta de riktige valg.

• Hva kan tannteknikerne i dag bidra med for å gjøre tannlegens hverdag lettere?

• Hvordan kan tannhelseteamet samlet sett vurdere og fordele oppgavene?

• Hva innebærer de nye krav som stilles til en tanntekniker?

Nils Christian Rieber-Mohn

Tanntekniker, styreleder i Norges Tannteknikerforbund

Klare retningslinjer for hiv/aids

Sekvensleder: Aril Jul Nilsen

I vår kliniske hverdag er det mange praktiske hensyn å ta. Smittevern er et spørsmål som har opptatt helsepersonell i mange sammenhenger, og fått mange former. I denne sekvensen skal vi se på dagens situasjon og hva som praktiseres klinisk.

Bente Magny Bergersen

Seksjonsoverlege, dr. med, Universitetssykehuset Aker

Forhold som påvirker smitterisiko i praksis

Foredraget vil omfatte stikkskadeepidemiologi, samt nasjonale og internasjonale retningslinjer for håndtering av smittede helsearbeidere.

Øivind Nilsen

Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet, Oslo

Fredag kl. 0900ߙ–ߙ1100

Fagdag for tannhelsesekretærer – formiddag

Digital røntgenundersøkelse fra A til Å

Sekvensleder: Lars Ulvestad

Foredraget har som mål å gi svar på spørsmål rundt digital intraoral røntgenundersøkelse. Det vil gi en grunnleggende forståelse for hva røntgenstråling er, hvordan et digitalt bilde oppstår, og hva vi kan gjøre i det daglige for å få så diagnostisk gode bilder som mulig.

Maria Redfors

Tannlege, universitetslektor, UiO

Fredag kl. 0900ߙ–ߙ1030

Plakkhemmende effekt av tannpleiemidler brukt i Norge

Sekvensleder: Ivar Parmann

De viktigste stoffene som blir brukt for å redusere mengden plakk hos våre pasienter, vil bli presentert og diskutert:

Klorheksidin, essentielle oljer, delmopinol og diverse metallioner vil bli gjennomgått og vist i sammenheng med de produktene vi finner dem i. Begrunnelser for og i mot å bruke slike midler vil også bli tatt opp.

Vibeke Kjærheim

Tannlege, dr. odont, Oslo

Fredag kl. 1030ߙ–ߙ1130

NTFs informasjonsmøte 2009

Årets informasjonsmøte tar for seg fire brennaktuelle tema. Det blir anledning til å stille spørsmål fra salen i tillegg til det som foregår fra podiet. Presidenten vil lede møtet.

Ny politikk på tannhelsefeltet – nye utfordringer for NTF?

Flere av de politiske partiene har foran høstens stortingsvalg signalisert at de vil gi mer penger til tannhelse. Både omfanget av behandlingen, hvem som skal få behandling og ikke minst hvordan finansieringen kan skje, vil ha konsekvenser både for offentlig og privat sektor. Hvordan tenker og hva gjør NTF i denne saken?

Inger-Lise Solum Mathiesen

Visepresident i NTF

IT i tannlegepraksis – muligheter, plikter og krav

Tannlegene bør kunne bruke flere av de mulighetene teknologien gir, blant annet ved å sende henvisninger og epikriser over nettet. Og hva med SMS-varsling eller timebok på nett?

Myndighetene har bestemt at hele helsetjenesten skal bruke Norsk Helsenett. HELFO vil sette en tidsfrist for når innsending av oppgjør skal skje nettopp over Norsk Helsenett. For å bruke elektroniske hjelpemidler til journalføring, og spesielt hvis man skal sende pasientopplysninger over nett, må man oppfylle Norm for informasjonssikkerhet. Datatilsynet har avdekket at ikke alt står bra til i tannhelse-Norge.

Forvirret eller fortvilet? Vi forsøker å gi en overordnet oversikt over utviklingen og om hvordan norske tannleger skal informeres og hjelpes inn i den nye IT-verdenen.

Jørn André Jørgensen

NTFs hovedstyre

Obligatorisk etterutdanning: Garantiordning eller skuebrød?

Hvorfor kan det være aktuelt å innføre obligatorisk etterutdanning? Hvordan funger dagens frivillige registreringssystem? Hva viser erfaringene fra Danmark? Hva sier høringsvarene fra lokalforeningene – og hva mener tannlegene?

En obligatorisk etterutdanning vil medføre mange nye krav til NTF lokalt og sentralt, både av praktisk og prinsipiell karakter. Hvordan kan vi takle disse utfordringene?

Hildur C. Søhoel

NTFs hovedstyre

Etikk og butikk: Om reklamebestemmelsene i NTFs etiske regler

Er tannlegenes gode omdømme en gave fra folket til standen eller et resultat av godt arbeid fra den enkelte tannlege og bevisst styring av etikken fra foreningens side? Hvorfor ble det ansett som nødvendig å lage nye reklameregler for enkeltmedlemmet – var det et smart valg eller en dum begrensning?

Helle Nyhuus

NTFs hovedstyre

Kan man ta loss kron- och brokonstruktioner för dentala implantat på ett enkelt sätt med bibehållna intakta incisal- och ocklusalytor?

Sekvensleder: Berit Øra

Detta är en helt ny retentionsmetod för konstruktioner till dentala implantat. Metoden bygger på principen om en dubbelgängad skruv, patenterad och testad på laboratorienivå.

Föredragsholdaren utvecklat idéen tillsammans med sin handledare Professor Lars-Åke Lindén och Specialisttandläkaren George Homsi. Metoden kommer, när den har finslipats, att vara till stor nytta för tandtekniker, tandläkare och patienter. Lösningen medför en förenklad utbytbarhet eller så kallad «retrievability» av suprakonstruktioner.

Idag finns det i huvudsak två olika retentionsmetoder, antingen skruv- eller cementretention. En skruv tillåter avlägsnande av konstruktionen vid en rutinundersökning eller reparation, men försvagar konstruktionen och kan ge estetiska nackdelar för patienten. Till skillnad från skruvmetoden elimineras problemet med ocklusala hål vid cementering, men nackdelen är att konstruktionen inte går att avlägsna utan att den förstörs.

Uppfinningen medförer en lösning utöver de konventionella metoderna. Konstruktionen kan nu tillverkas utan synliga ocklusala hål. Den kan cementeras fast för att eliminera brister i anpassning s.k «misfit» och ändå enkelt tas loss vid behov. Den kan användas till såväl singel som partiell- och helkäksimplantat. Konstruktionen behöver inte längre sågas itu för att tas loss. Reparationer går därmed snabbare och blir dessutom mindre kostsamma för patienten.

Fadi El-Homsi

Tanntekniker, Karolinska Institutet, Stockholm

Sosiale ulikheter i helse og loven om den omvendte omsorg

Sekvensleder: Berit Øra

Helsetjenesten har en tendens til å bli dårligst der behovet er størst, lød det i innledningen til en mye sitert artikkel i The Lancet i 1971, med tittel The Inverse Care Law. Det dreide seg om forskjeller etter sosio-økonomisk status, kjønn, geografi, type sykdom, kort sagt det meste som knytter seg til status, kjøpekraft og prestisje, forhold som også i dag påkaller helsepolitisk oppmerksomhet.

Foredraget vil trekke opp noen store linjer i forskningen om sosiale ulikheter i helse, og gi innspill til hva vi faglig og helsepolitisk gjør, eller kan gjøre, for å redusere sosiale helseforskjeller, også i den grad det gjelder tannhelsen.

Foredragsholderen har siden 2005 vært leder for Helsedirektoratets ekspertgruppe – sosiale ulikheter i helse.

Steinar Westin

Professor dr.med, Trondheim

«Det nye helse-Norge»

Sekvensleder: Lars Ulvestad

Helsedirektoratet skal gjennom sine mange funksjoner sørge for god helse og omsorg for alle.

Folkehelseinstituttet gir råd til helsemyndighetene, helsepersonell og befolkningen om hva som kan gjøres for å forebygge sykdom og bedre helsen.

Helsetilsynet skal ha oversikt over sosiale forhold, befolkningens helsetilstand og behov for tjenester og gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver virksomheten i strid med lovgivningen.

Ledelsen i de tre institusjonene vil sammen gi en beskrivelse av «Det nye helse – Norge» med lovgivning, status og visjoner.

Geir Stene-Larsen

Direktør, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Bjørn Guldvog

Assisterende direktør, Helsedirektoratet

Lars E. Hanssen

Helsedirektør, Helsetilsynet

Få styr på dine medicineringer

Sekvensleder: Øyvind Asmyhr

Der anvendes meget medicin i norske tandklinikker og nogle patienter kommer til tandlægen med en lang liste med medicin ordineret af deres læge.

Sessionen vil dække retningslinier for brugen af antibiotika når det anvendes profylaktisk for at forhindre en infektion og når det anvendes som behandling af en infektion. Sessionen vil endvidere gennemgå anbefalinger for ordinering af smertestillende medicin, samt forholdsregler ved antikoagulationsmedicin. Der sket hele tiden nye ting, fx er nye retningslinier på vej for profylaktisk antibiotika ved tandbehandling og nyere antikoagulationsmedicin og ny viden har ændret forholdsregler for patienter med øget blødningstendens.

Anders Nattestad

Professor, Ph.D., Director of Oral and Maxillofacial Surgery, San Francisco, USA

Tannskader i fronten- estetikk og god rot eller bare rot?

Sekvensleder: Inger-Johanne Nyland

Traumer mot overkjevens front kan gi skader og tanntap som er utfordrende å behandle. Behandlerne må ta stilling til om tenner kan bevares, om ekstraksjoner skal foretas tidlig eller avventes. Kan tannluker lukkes kjeveortopedisk eller bør det lages protetiske erstatninger? Foreleserne vil belyse problemstillingene og vise hva de ulike fagområdene sammen kan bidra med i behandlingen av tanntraumer.

Marit Midtbø

Førsteamanuensis, spesialist i kjeveortopedi, UiB

Asgeir Bårdsen

Førsteamanuensis, spesialist i endodonti, UiB

Bjørn Kubon

Spesialist i oral kirurgi, Bergen

Kjell Størksen

Tannlege, Kjevekirurgisk poliklinikk, Haukeland Universitetssykehus

Nyheter fra Helsedirektoratet og HELFO

Sekvensleder: Aril Jul Nilsen

Helsedirektoratet vil orientere om tilrettelegging for elektroniske oppgjør, takstbruksundersøkelse 2009, videre utvikling av regelverket samt andre pågående prosjekter på tannhelseområdet.

Per Lüdemann

Overtannlege, Helsedirektoratet

Eva Olssøn

Seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) vil orientere om erfaringer med dagens regelverk, samt presentere resultater fra gjennomførte kontroller.

Sissel Heggdalsvik

Rådgivende overtannlege, HELFO

Kirsti Trømborg

Seniorrådgiver, HELFO

Fagdag for tannhelsesekretærer – ettermiddag

Den äldre patienten i tandvården

Sekvensleder: Gunhild V. Strand

Tiden som äldre omfattar ett stort tidsspann som ofta anses starta vid 65 år och med dagens höga medellivslängd kan perioden vara 30ߙ–ߙ35 år, kanske ännu längre. Under denna långa period sker biologiska, sociala och medicinska förändringar men med stora individuella variationer . För tandvårdspersonalen gäller det att kunna anpassa och individualisera både sin behandling och sitt bemötande av den åldrande patienten för att ge ett gott omhändertagande i tandvården. Presentationen kommer att diskutera detta och de önskemål, synpunkter och förväntningar de äldre patienten har på sin munhälsa.

Gunilla Nordenram

Tannlege, docent, Segeltorp, Sverige

Fredag kl. 1330ߙ–ߙ1500

Hjerte-karsykdommer hos kvinner – annerledes enn hos menn?

Sekvensleder: Berit Øra

Foredraget handler om forekomst og moderne behandling av hjerte-karsykdom hos kvinner, med vekt på hva som er spesielt hos kvinner sammenliknet med menn.

Sigrun Halvorsen

Seksjonsoverlege, dr med, Ullevål universitetssykehus

Fredag kl. 1500ߙ–ߙ1600

NIOM – nytt og nyttig

Sekvensleder: Ulf Örtengren

Hva gjør vi når komposittfyllingen frakturerer?

I vår kliniske hverdag ser vi ofte større og mindre frakturer av komposittfyllinger. Kan slike fyllinger repareres eller bør man fjerne det hele og lage en ny? I mange tilfeller vil både økonomiske og praktisk kliniske årsaker tilsi at man velger en reparasjon.

Spørsmålet er om slike reparasjoner blir en god og holdbar behandling. Forelesningen gir tips om når man kan reparere, og hvordan man best preparerer og behandler kavitet og restkompositt.

Frode Staxrud

Tannlege, NIOM, UiO

CE og ISO: Bokstaver som sikrer kvalitet?

Materialer og produkter som brukes i tannhelsetjenesten er underlagt visse regelverk og kvalitetsvurderinger. Dette kan variere fra lovpålagte krav til frivillige prosedyrer. Disse formalitetene virker inn i praktisk tannhelsevirksomhet i større grad enn man skulle tro ved første øyekast.

Nils Roar Gjerdet

Seniorforsker, NIOM, professor, UiB

Er det så nøye da? Om lasersikkerhet

Anskaffelse og bruk av laser krever ny kunnskap og en annen påpasselighet sammenlignet med annet dentalt utstyr. Hva er hvem sitt ansvar? Hvilke skader kan oppstå ved bruk av dentale lasere, og hvordan kan de forebygges?

Ellen Bruzell

Seniorforsker, NIOM

Produktpresentasjoner

Digital röntgen Kvalitet, diagnostik och möjligheter

Seminarium om ett modernt sätt att arbeta med röntgenmediet.

Keith Horner

Professor Keith Horner, Department of oral radiology at University of Manchester.

Han leder forskning om bl.a. hur dental röntgen kan användas till nya områden samt t.ex. automatiserad kariesdiagnostik.

Han har også utvecklat metoder som diagnostik av karies i digitala röntgenbilder och analys av benkvalitet för att avgöra risk för benskörhet.

Kjell Kärrbrink

Tandläkare Kjell Kärrbrink har i många år arbetat med att implementera digitalröntgen på praktiker och utbildat personalen i röntgenkvalitet och röntgendokumentation.

Anders Berggren

VD Anders Berggren driver företaget DentalEye som säljer ett öppet bildhanteringssystem och kan det mesta om hur man arbetar med digitala röntgenbilder.

Fredag kl. 1000ߙ–ߙ1100

Foredraget er sponset av DentalEye AB og er åpent for alle.

Unident

Unident presenterer nyheter.

Informasjon om foredraget kommer i messekatalogen.

Fredag kl. 1100ߙ–ߙ1130

Foredraget er sponset av Unident og er åpent for alle.

Drilling – no thanks!

Informasjon om foredraget kommer i messekatalogen.

Foredraget er sponset av Lic Scadenta as og er åpent for alle.

Fredag kl. 1130ߙ–ߙ1200

«Implant Treatment – Predicting Esthetics«

Planlegging er en svært viktig del av implantatbehandlingen. En god plan sikrer et trygt behandlingsforløp og et forutsigbart sluttresultat.

Lær mer om hvilke elementer du bør ta hensyn til i forbindelse med implantatbehandling.

Foredraget er på engelsk

Fernando Rojas Vizcaya, dr., dds, MS, Adj. ass. professor, University of North Carolina

Fredag kl. 1330ߙ–ߙ1400

Foredraget er sponset av Astra Tech og er åpent for alle.

Halitosis

-prevalens, diagnostikk, etiologi, prevensjon & behandling

Dowen Birkhed

Professor, Sahlgrenska akademin, Gøteborgs Universitet

Fredag kl. 1400ߙ–ߙ1500

Foredraget er sponset av Antula og er åpent for alle.

Norsk forening for kjeve- og ansiktsradiologi (NFKAR)

Ansvarlig: Anne Møystad

Temamøte og generalforsamling

Clinical experience with a dental cone beam CT

Yoritaka Yotsui

Assoc. Prof., Dept. of Oral Radiology, Osaka Dental University

Juvenil idiopatisk artritt og kjeveledd i et langtids perspektiv

Linda Arvidsson

Spesialist-og PhD kandidat i kjeve-og ansiktsradiologi, UiO

Erfaringer fra Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør

Caroline Hol

Kjeve-og ansiktsradiolog, UiO