Svar til Sigmund Hov Moen

Moen trekker opp en stor og i og for seg interessant diskusjon om Helsenettets berettigelse og nødvendighet. Bakgrunnen for NTFs valg er forsøkt belyst tidligere og i oversiktsartikkelen i dette Tidende. Kjernen ligger i erkjennelsen av at resten av helse-Norge har valgt en arena, vår kamp for å slippe unna ville da også langt på vei bli kampen for å stå utenfor. Å gå inn på alle vurderinger som er gjort, ville bli for omfattende. I kjernen av innlegget virker Moen grunnleggende positiv til elektroniske løsninger, og målet er felles. Blant annet jobber man videre med tilgang på tvers slik at informasjonen kan komme dit den skal, når den trengs.

Noen punkter må kommenteres for å unngå at feilinformasjon får feste blant tannlegene. For det første er de fleste internettsider fullt tilgjengelige, inkludert nettbank som fungerer uproblematisk. For det andre jobber ELIN-t-prosjektet med fire leverandører av SMS-varsling. Tre er nettbaserte og den siste går direkte på GSM-nettet. Utover dette har NHN en egen SMS-tjeneste som er et tilbud. Det finnes ytterligere en GSM-aktør på markedet, men denne har ikke samarbeid med noen av journalleverandørene og får dermed ikke samme integrasjon mot journalen. GSM-variantene anses som fullt lovlige.

Til slutt kunne det være interessant å utfordre Moen. Det snakkes om folks bruk av og tillit til elektroniske løsninger, f.eks. nettbank, Norsk Tipping, Altinn osv. Dette er portalløsninger der pålogging skjer med personlige koder eller sertifikater. Sikkerheten for at kontoen ikke tømmes ligger ikke hos brukeren, men hos banken. Brukeren får bare et lite hull inn mot sin konto eller et skjema. Datatilsynet har sagt en del om hvilke sikkerhetsmurer virksomheten da må ha mot det eksterne nettet. Hvilken vurdering har Moen av de barrierer den enkelte tannklinikk selv vil måtte bygge opp for å knytte seg til Internett? Er det også mulig å si noe om hvilke kostnader som er forbundet med å bygge opp disse?