Skynder vi oss feil vei?

Det er ikke nedfelt i noe fagpolitisk dokument hos NTF at «tennene skal tilbake til kroppen». NTFs politikk på feltet ligger fast, i tråd med representantskapets vedtak om at det skal gis mer til dem som trenger det mest. Dette er langt fra samme sak og truer neppe tannlegenes frie stilling. Snarere er det uttalt politikk å gå mot generelle og/eller regulatoriske ordninger.

Normen for datasikkerhet i helsetjenesten er laget for hele helsetjenesten, og er basert på tolkning av lovverket. NTF har jobbet med tolkningene, men lover og forskrifter forhandles ikke slik det gis inntrykk av i innlegget. Det kan være vanskelig for noen tannleger å akseptere at de benytter ulovlige elektroniske løsninger, men det er en kjensgjerning at mye av dagens praksis ikke kan fortsette. NTF har ingen grunn til å anta annet enn at tannleger ønsker å drive lovlig, og derfor har vi en plikt til å rettlede medlemmene der de løper alvorlige juridiske – og økonomiske – risiki. Derfor må selvfølgelig også de løsningene som anbefales, eller som det legges til rette for, være innenfor loven. NTF kan ikke bidra til ulovlig praksis, hvordan skulle vi da kunne se våre medlemmer i øynene når de får problemer?

Norsk Helsenett er en tilbyder til både offentlig og privat tannhelsetjeneste, og NTF arbeider med muligheter for begge sektorer. Samarbeidet mellom NTF og DOT har vært basert på test og utvikling av løsninger, ettersom man er helt avhengig av at kommunikasjonen kan gå mellom alle tannleger uavhengig av sektor. Det er uklart hvilken avtale mellom NTF, DOT og NHN det siktes til i innlegget. Det eksisterer ingen avtale direkte mellom disse partene. Og antakelig har mer enn åtti prosent av NTFs arbeid med datasikkerhet og datakommunikasjon vært utført i forhold til privat praksis.

Verken munnhulesykdommer eller estetisk tannbehandling har noe med datasikkerhet og datakommunikasjon å gjøre. NTF arbeider for at et godt behandlingstilbud kan gis til alle uansett situasjon, ønsker og behov. Dette gjøres best ved å styrke refusjonsordninger for dem som trenger det mest og beholde eksisterende rettigheter for alle andre – både pasienter og tannleger. Like fullt sitter tennene fast i kroppen. Det betyr ikke at vi skal diagnostisere og behandle alle mulige tilstander, men at kunnskap om pasientens generelle helse og samarbeid med den øvrige helsetjenesten kan være essensielt for god og trygg tannbehandling. Her må det også være mulig å skille mellom et faglig samarbeid og det å jobbe for økonomisk like ordninger.

Høyteknologiske behandlingsmetoder vil helt sikkert komme i stadig sterkere grad. Elektroniske avtrykk og avanserte bildeløsninger er allerede en realitet. Her kunne man også tatt med økt bruk av elektronisk kommunikasjon som en generell trend i befolkningen. På denne bakgrunnen er det jobbet med løsninger som kan gi muligheter innenfor de kravene som finnes i samfunnet rundt oss. NTF arbeider for de medlemmene som ønsker slike løsninger – og samtidig for de tannlegene som ikke ønsker dem. Det bør ikke ligge noen konflikt her.

Hvilket handlingsrom som fremdeles eksisterer vil være avhengig av den nærmeste tids utvikling. Helt sikkert er det at en dynamisk samarbeidslinje vil gi best resultater, mens en konfrontasjon kan føre til en lovforskrift som ikke gir noe slingringsmonn til noen side. Dette vil gi en helt låst situasjon som ingen ønsker.

Medlemmene kan føle seg trygge på at NTF jobber for dem og at foreningen alltid søker å gjøre det aller beste ut av den situasjonen og de mulighetene som foreligger. Det er faktisk den absolutt viktigste motivasjonen vi som er tillitsvalgte har.