Hverdagsprotetikk
Vil du gjerne jobbe mer inngående med protetikk, men er usikker på hvor du står faglig? Førsteamanuensis Marit Øilo og protetiker Jana Ingebrigtsen holder kurs for allmenntannleger som ønsker å utvide horisonten hva orale proteser angår.
Marit Øilo (t.v.) og Jana Ingebrigtsen oppdaterer allmenntannleger som ønsker å arbeide mer med protetikk.
Kurset retter seg mot tannleger som har relativt liten erfaring innen protetikk, sier Jana Ingebrigtsen. Det er ikke et kurs for spesialister, men for allmenntannleger som ønsker å gi protetikken en større plass i sitt daglige virke. Mange føler seg utrygge på enkelte områder og vil derfor ha nytte av en innføring eller oppfriskning i faget. For eksempel er det gjerne slik at tannleger ute i distriktene lager mye protetikk selv, mens man i byene kan ha lettere for å henvise til spesialister innen ulike felt. En tannlege som flytter fra byen kan dermed ha god nytte av et kurs i protetikk, sier Ingebrigtsen.
Nye metoder
Jana Ingebrigtsen jobber som protetiker ved Odontologisk universitetsklinikk i Bergen og har i tillegg studentundervisning. Hun har arbeidet både offentlig og privat, og vært instruktør ved odontologen siden 1998. Marit Øilo er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi, og er i gang med sin spesialistutdannelse i protetikk. Hun tok doktorgrad om keramer i 2008, og en del av kurset handler om dette materialet.
– Noe av det jeg skal snakke om er forholdsvis nytt. Jeg gir en innføring i helkeramiske kroner og broer, og indikasjoner for det. Nye keramiske materialer har åpnet for en del nye behandlingsalternativer, og disse vil jeg gå nærmere inn på. Keramiske materialer skiller seg fra metaller på flere områder, og dette må tas hensyn til både ved preparering og selve utformingen av restaureringene, sier Øilo.
Nytt materiale
Mye har skjedd innen protetikken siden kautsjukprotesene dominerte markedet. I tillegg til en gjennomgang av mer generelle prinsipper, er store deler av kurset viet nye materialer og teknikker innen protetikk.
– Et nytt materiale vi skal se nærmere på i forbindelse med avtakbar protetikk er nylonproteser, eksempelvis Valplast. Proteser av Valplast inneholder ikke metall og er mer komfortable enn konvensjonelle proteser, men materialet har likevel klare begrensninger.
Vi skal også snakke en del om vanlig protetikk, det vil si konvensjonelle MK-restaureringer, helsett og partielle proteser, sier Øilo.
Pasientkasus
God planlegging og evne til å formidle muligheter og begrensninger er et godt utgangspunkt for en vellykket behandling. Gjennom behandlingsplanlegging presenteres flere alternativer slik at pasienten selv kan velge. Økonomi og alder kan for eksempel være faktorer som spiller inn.
– Vi skal vise hvordan man kan lage en plan for å unngå unødvendige feilbehandlinger og misforståelser, og vi vil bruke en god del pasientkasus for å vise og diskutere behandlingsalternativer både for fast og avtakbar protetikk. Vi håper at deltakerne på kurset vil engasjere seg aktivt fra salen, og benytte pausene til å diskutere og dele erfaringer med hverandre, avslutter Ingebrigtsen.