Ta tiden til hjelp

Denne utgaven av Tidende bringer mye stoff fra NTFs landsmøte 2010. Forsiden tar opp temaet fra møtet. Det skulle handle om tid. Eller om å henge med i tiden, for å være helt nøyaktig.

Det gir meg anledning til å filosofere litt over dette med tid. Eller tenke på det i hvert fall, og si noe om det.

Vi har god tid og dårlig tid – tidsnød og tidsklemme, og tid til overs. Vanskelige tider og gode tider. Tid til ettertanke og tid til seg selv. Disse to siste tingene får vi stadig høre at det er viktig å ta seg tid til. Likeledes tid til forberedelse. Selv om vi nesten aldri vet hva som kommer til å skje.

Vi har tid som kommer og tid som går. Og nuet. For ikke å snakke om øyeblikket, og øyeblikkets tyranni, som sosialantropologen og professoren Thomas Hylland Eriksen kalte boken han ga ut for en tid tilbake.

Eriksen skriver blant annet om hvordan boken, klokken og pengene, og i det siste Internett, har påvirket og forandret samfunnet. Langsom tid og kontinuitet er erstattet av rask tid og fragmentering, og den overveldende tilgangen på informasjon som kan gjøre det frustrerende å leve i informasjonssamfunnet.

Eriksen beskriver for eksempel en arbeidsdag hvor alle små mellomgjøremål tar så mye tid at det faktisk ikke blir noe tid igjen til det man egentlig skal bruke arbeidstiden sin til. For alle som jobber med informasjonsbehandling på en eller annen måte er dette et kjent fenomen, vil jeg tro; og sånn sett er ikke Eriksens beskrivelser revolusjonerende på noe vis. Men de er interessante nok, og gir en følelse av gjenkjennelse som er verdifull.

Dere som er tannleger får forhåpentligvis tid til å være nettopp det og holde på i munnhulen og ordne opp med folks tenner og tannkjøtt, innimellom alle mellomgjøremålene. Jeg har absolutt inntrykk av dét, men fenomenet er sikkert kjent for mange tannleger også: Det er så mye å holde på med, både hele tiden og innimellom; og timeboken er full og pasientene kommer og går, forhåpentligvis til rett tid, og tiden flyr – og det kan kanskje bli litt vanskelig å henge med hele tiden. For ikke å snakke om å henge med i tiden.

Jeg har ikke noe godt råd å gi. Annet enn å slappe av å være kul, for da blir det mye lenger til jul, som Trond Viggo Torgersen synger. En del av det kan dreie seg om å konsentrere seg om det som betyr noe, for deg. Det meste her i verden trenger du faktisk ikke å vite noe om. Livet går fint videre selv om du ikke setter deg inn i alt som skjer hele tiden. Eller følger med på hvem som gifter seg eller skiller seg fra hvem, med mindre du er involvert selv, og på hvem som danser med hvem på TV. Eller hva det nå er de driver med der.

Mye av det du faktisk har godt av å vite, og kanskje til og med trenger, kan det hende du finner ut at du kan lese i Tidende. Det er mange som erfarer det etter hvert, at de bruker mer tid på fagblader og spesialisert lesestoff, fremfor det generelle og allmenne som blir mer og mer overfladisk.

Selv synes jeg at det å lese fagstoff gir en god følelse av å bruke tiden godt. Fordypning oppleves rett og slett som mer tilfredsstillende enn det overfladiske. Det gir en slags ro. Det er ikke det verste en kan oppleve i vår tid. Det handler om å ta tiden til hjelp og la ting ta den tiden det tar, og ikke bare la den gå med til alt og ingenting.