Gode naboer

Jeg har stor glede av å lese tidsskriftene fra de andre tannlegeforeningene i Norden. Det er både lærerikt og inspirerende. Vi har valgt ulike interne organisasjonsmodeller selv om den nordiske velferdsmodellen og tannhelsetjenestetilbudet er ganske likt. Blant annet har man to foreninger i Danmark. Etter flere iherdige forsøk på fusjon mellom de to foreningene innså man at dette ikke var mulig. Tannlegenes Nye Landsforening markerte dermed tidligere i høst sitt 25 års jubileum. Årsakene til at det endte som det gjorde, er sikkert mange. Men det virker som om danskene nå er innstilt på at slik skal det være, i alle fall for øyeblikket.

Svenskene har også samarbeidsproblem innen sin tannlegeorganisasjon, skal en tro Tandläkartidningen, som tilsvarer vårt Tidende. I følge Tidningen har det vært en konflikt mellom Privattandläkarna og styret i Sveriges Tandläkarförbund, som er samarbeidsorganisasjonen for alle våre svenske kolleger. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at de har fire riksforbund som står forholdsvis fritt, men som alle er representert i forbundsstyret. Årsaken til problemene skal være at Privattandläkarna har åpnet for medlemskap for foretak, og det skal ha påvirket forbundsarbeidet i negativ retning. Forbundet får også kritikk for ikke å ha vært tydelig nok om hvem som skal styre politikken utad, stadig i følge nevnte tidsskrift. I tillegg ser de private tannlegene på sin organisasjon som en bransjeorganisasjon. Det har skapt strid om hvem som skal representere dem i forbundsstyret, siden det bare er tannleger som kan sitte der.

Hvorfor så opptatt av våre naboer? Vi hevder jo ved gitte anledninger at Norge er utenforlandet, og at det er lite som påvirker oss her ute i havgapet. Men problemstillingene som har kommet frem både i Danmark og Sverige, er absolutt relevante. Mottoet for årets landsmøte var: «Følger du med i tiden?» Det gjelder for foreningsledelsen her hjemme også. Da vi endret vår organisasjonsstruktur på slutten av 1990 tallet var mange opptatt av å gi de ansatte tannlegene selv styring over forhandlingsordningen. Det var en klok beslutning som har vist seg å fungere godt. Vi har derfor ikke hatt noen frykt for danske tiltander etter strukturendringen.

Erfaringene fra Sverige synes jeg imidlertid er viktig også for oss. Vi må ta høyde for at det kan komme større selskaper som omfatter mange praksiser og hvor eierne ikke er tannleger selv. Hva kan vi tilby til slike? Hvordan kan vi ordne oss slik at vi ikke kommer i samme situasjon som våre kolleger i øst? Kan ansatte tannleger i private virksomheter få tariffavtaler forvaltet av foreningen gjennom vår eksisterende forhandlingsordning? Jeg har selv ingen motforestillinger til prinsippet. Og jeg er overbevist om at vi kan håndtere dette på sikt, samtidig som vi ivaretar interessene til både virksomhetseiere og praksiseiere, bare vi vet å skille roller.

Som kjent får NTF ny generalsekretær fra 1. februar. Han er godt kjent med disse problemstillingene. Han tilfører sekretariatet en tilleggskompetanse. Fra nyttår slutter dessuten advokat og leder av vår avdeling for medlemsrådgivning, Dag Erlend Reite. Her mister sekretariatet viktig kompetanse i. Men vi har tenkt å bruke litt tid på vurdere hvilken kompetanse vi skal søke til erstatning, nettopp med bakgrunn i erfaringene fra våre naboforeninger.

NTFs tillitsvalgte tar i høst i bruk nykomlingen Ledermøtet. Det første ledermøtet vil bli viet NTFs fremtid. Ved jubileet i fjor markerte vi 125 år med mange positive elementer. Som fremhevet på årets landsmøte står vi overfor andre og nye utfordringer, noe blant annet sommerens debatt om nettilknytning har vist oss. At medlemmenes synspunkter blir tatt på alvor er en selvfølge. Det er medlemmenes beste vi tillitsvalgte arbeider for. Men veien til målet, strategiene, kan variere. Nå er det viktig at vi samler oss for å legge gode planer for fremtiden, planer som også kan sette oss i stand til å håndtere de utfordringene som nye driftsformer og bransjerelaterte problemstillinger bringer oss.

Lokalforeningene utgjør kjernen i ledermøtet, og mange premisser for fremtiden legges her. Derfor er det viktig at medlemmene engasjerer seg og gir innspill til sine tillitsvalgte. Mange av de samme tillitsvalgte vil dessuten være blant dem som skal være med og fatte vedtak i 2011, i representantskapet. Det er da det virkelig gjelder. Men det er nå grunnlaget legges. Gi lyd!