Utgjør våre kompositter en helserisiko?

Under denne tittelen fikk tilhørerne problemstillingen belyst fra tre ulike fagområder, polymerkjemi, biologi og odontologi, henholdsvis seniorforsker Hilde M. Kopperud, forsker Jan Tore Samuelsen og laboratoriesjef Jon E. Dahl. Metakrylatbaserte kompositter dominerer markedet, men etter hvert kommer også andre monomertyper, eksempelvis siloraner. I laboratorieforsøk finner man frigivelse av monomerer fra de metakrylatbaserte materialene, mens siloraner ikke påvises i vann, men i etanol. Ved undersøkelser av salivaprøver fra pasienter med nylagte fyllinger kunne man påvise monomerer i en kort periode etter innleggingen. Monomerer og til noen grad også partikler i kompositter har et potensial for biologiske effekter. Studier med celler i kultur viser at metakrylater forårsaker apoptotisk celledød og at en mulig forklaring er skade på DNA som initierer cellens selvmordsprogram. Kompositter kan utløse bivirkninger hos pasientene, men hyppigheten er ukjent. Bivirkninger relatert til plastmaterialer synes å komme under eller kort tid (<24 timer) etter behandlingen, og klinger av i løpet av en til to uker. Symptomene er gjerne ømhet og smerter, og klinisk kan man finne ødem, sårdannelser og nekrose.

Dentale legeringer – import og korrosjon

Er det samsvar mellom bestilt og levert legering i importerte tanntekniske arbeider, undret senioringeniør Morten Syverud. Som en del av markedskontrollen har Helsedirektoratet anmodet NIOM om å undersøke importert tanntekniske arbeider. NIOM har utført slike markedskontroller basert på analyser av legeringene i importerte arbeidene ved to anledninger, i 2008 og 2010. Resultatene fra 2008 viste at det i tre av ti tilfeller ikke ble levert den legeringen som tannlegen hadde bestilt. Det er tannlegens ansvar å velge legering ut fra hensyn til pasient og konstruksjon, og dersom det leveres en annen enn den bestilte legeringen, kan dette medføre uheldige pasientreaksjoner som allergi og redusere kvaliteten på konstruksjonen. Ved undersøkelsen i 2010 fant man ingen uoverensstemmelser mellom bestilt og levert legering i ti ulike importerte tanntekniske arbeider.

Den gjeldende ISO-standarden for dentale legeringer har satt en grense for hvor mye en legering kan korrodere. Forsøk med dentale legeringer (se figur) viser at både edle legeringer og kobolt-kromlegeringer korroderer lite, og at ut fra den egenskapen kan man godt anvende kobolt-kromlegeringer i MK-kroner. Undersøkelse av en kobber-aluminiumlegering som benyttes mye i Øst-Europa viste korrosjon langt over grenseverdiene. Høy korrosjon fant man også blant enkelte selvligerende fester til kjeveortopedisk behandling.

Nye regler for sterke lyskilder

I april i år ble det innført et nytt EU-direktiv som har som mål å beskytte arbeidstakere mot kunstig optisk stråling, sa seniorforsker Ellen Bruzell. Ansvaret for gjennomføringen av bestemmelsene ligger hos arbeidsgiver. Direktivet har relevans for virksomheter der det brukes sterke lyskilder, som for eksempel tannlegekontorer. Det er utarbeidet en forskrift til direktivet: «Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen» (www.lovdata.no FOR 2010–04–27 nr 605).

Bestemmelsene gjelder for strålekilder som sender ut ultrafiolett stråling, synlig lys og infrarød stråling, det være seg fra halogenlamper, LED, plasmabuelamper eller lasere. Kort oppsummert er arbeidsgivers plikter i henhold til forskriften: Å foreta risikovurdering av strålekilder i forhold til eksponering, å redusere eksponering, gi informasjon og opplæring og å tilby helseundersøkelse (under visse omstendigheter). NIOM har tidligere publisert slike risikovurderinger i forbindelse med bruk av herde- og blekelamper og i kvalitetsvurdering av øyebeskyttelse. Konklusjonen var at stråleeksponeringen fra ovenfor nevnte kilder bryter med aktuelle grenseverdier, og at øyebeskyttelse bør brukes av alle arbeidstakere som oppholder seg i behandlingsavstand.