NTFs informasjonsmøte 2010
Årets informasjonsmøte tok opp tre svært aktuelle tema. Oppslutningen var bra, tilhørernes spørrelyst derimot nokså begrenset. Kanskje var innleggene så klinkende klare at det ikke gjensto noe å spørre om? Eller kanskje innbyr ikke møteformen til de store meningsutvekslingene? Årets møte ga uansett relevant oppdatering om de valgte temaene.
Seniorrådgiver Tore Grøtholm fra Norsk pasientskadeerstatning skrøt av NTFs innsats. Foto: Kristin Aksnes.
Som vanlig ledet NTFs president informasjonsmøtet, som ble holdt i den aller største foredragssalen på Varemessen. Med plass til rundt 1 200 deltakere skal det mye til for at denne salen oppleves som fullsatt. Trolig var 4–500 interesserte til stede og fikk høre fem godt forberedte innlegg.
Norsk pasientskadeerstatning og tannlegene: Hvordan går det egentlig?
Seniorrådgiver Tore Grøtholm i Norsk pasientskadeerstatning skrøt av NTFs innsats med å informere medlemmene om NPE. Likevel er det fortsatt tannleger som aldri har meldt seg til NPE, og mange har dessuten ikke fornyet sin tilmelding i 2010. Det er en betydelig risiko å ta. Pasient hos tannlege uten medlemskap i NPE vil få sin sak behandlet på linje med andre. Men tannlegen risikerer selv å måtte betale den erstatningen som pasienten blir tilkjent.
Hovedregelen i ordningen er at pasienten har krav på erstatning fra NPE når skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes. Det er altså ikke noe krav om subjektiv skyld, dvs. uaktsomhet fra helsepersonellets side. Dette gir vesentlig mindre personfokusering og bidrar til lavere konfliktnivå mellom pasient og helsevesen.
Grøtholm presiserte at det kun er pasienter som kan klage til NPE, ikke helsepersonell. En innklaget tannlege får kommentere klagen. Deretter blir saken forelagt en intern rådgivende tannlege eller sendt til ekstern spesialistvurdering. Innklagede tannlege får anledning til å kommentere spesialistvurderingen før vedtak fattes, men har ikke klagerett på vedtaket.
Per 30. september 2010 hadde NPE registrert 536 saker innenfor privat helsesektor, hvorav 247 var tannlegesaker. Ved samme tid var det gitt medhold i 45 saker (35 tannlegesaker) mens 112 saker var gitt avslag, var avvist eller foreldet (41 tannlegesaker). Tannlegesakene utgjør altså en betydelig andel av totalen.
Vanlige klageårsaker er nerveskade etter ekstraksjon eller anestesi, forsinket/manglende behandling av periodontitt, protetiske løsninger med kort levetid og infeksjon etter endodontisk behandling. Blant utfordringene NPE møter er både over- og underbehandling, mangelfull journalføring, manglende diagnose i journalen, grensen reklamasjon/skade og pasienter som har ventet med å gjennomføre nødvendig behandling eller bevisst valgt rimeligste løsning.
Prisopplysning: Ny forskrift – ny portal. En statusrapport.
På Landsmøtets åpningsdag kritiserte Forbrukerrådet tannlegenes etterlevelse av prisopplysningsforskriften. Ifølge en ny undersøkelse er prisinformasjonen lite tilgjengelig, prislistene vanskelige å forstå, praksis med å tilby prisoverslag varierer betydelig og prisoppslag og endelig regning avviker ofte. Da passet det godt at hovedstyremedlem Arnt Einar Andersen hadde nettopp dette temaet på sin agenda under informasjonsmøtet.
Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester m.m. fra 1996 er nå under revisjon. Myndighetene ønsker å styrke forbrukernes rolle; dels gjennom selve prisopplysningsforskriften, dels ved å etablere en nettbasert prisportal for tannhelsetjenester. NTF deltar i dette arbeidet. Forskriften skal utvides til å omfatte spesialister og tannpleiere. Kostnadsoverslagets innhold, hvordan og når det skal gis er blant forhold som vurderes.
Med en prisportal vil myndighetene utfordre til økt konkurranse. Man ser for seg at portalen skal virke prisregulerende og fortrinnsvis dempe prisveksten. Dessuten at den skal senke terskelen for å oppsøke tannlege og etablere et pasientforhold. En slik portal må etter NTFs mening eies og driftes av offentlig myndighet. I tillegg til priser, offentlige honorar- og refusjonstakster kan portalen inneholde eventuelle kvalitetsindikatorer og andre forbrukerrelevante opplysninger. Dette er forhold som skal avklares i det videre arbeidet.
NTF har stilt seg positiv til en prisportal for tannhelsetjenester, selv om hovedstyret også ser klare svakheter ved denne type ordninger. Bedre tilgang på standardisert prisinformasjon vil gi mer åpenhet rundt tannlegepriser og medvirke til konkurranse i tannlegemarkedet. Dette vil igjen styrke grunnlaget for at privat tannhelsetjeneste skal kunne forbli et liberalt yrke uten betydelige innslag av offentlige reguleringer. Men til syvende og sist vil det for de fleste pasienter være en rekke andre faktorer enn pris som avgjør valget av tannlege, også i en «portalisert» framtid.
IT i tannhelsetjenesten:
Elektronisk kommunikasjon – også for tannleger
NTFs visepresident Jørn André Jørgensen innledet IT-sekvensen med en kort redegjørelse for hva som ligger til grunn for at NTF har valgt å engasjere seg i problemstillingene omkring personvern, informasjonssikkerhet og tilknytning til helsenettet. Overordnet alle andre punkter er å medvirke til at tannleger kan drive sin virksomhet innenfor lovlige rammer. Dernest å bidra til kvalitetssikring og standardisering av tekniske løsninger som er eller vil komme i bruk blant tannlegene, herunder elektroniske pasientjournaler, digitale røntgenløsninger, kommunikasjon med andre i helsesektoren og med pasientene.
Grunnlaget ble lagt gjennom et vedtak i representantskapet. Datatilsynets tilsynsaktiviteter, myndighetenes valg av Norsk Helsenett som monopolinstitusjon, HELFOs krav om innsending over linje og et uttalt behov for «enkle» løsninger medvirket sterkt til at arbeidet har vært gitt høy prioritet.
NTF har valgt å være en aktiv og positiv samarbeidspartner, for derigjennom å kunne styre utviklingen i størst mulig grad og i best mulig retning. Etter visepresidentens oppfatning har denne tilnærmingsmåten gitt resultater som foreningen neppe hadde oppnådd ved å motarbeide.
IT i tannhelsetjenesten:
Myter og fakta om datasikkerhet
Seniorrådgiver Tor Ottersen fra Helsedirektoratet minnet om at 1. januar 2011 er dagen da informasjonssikkerheten skal være på plass på alle tannklinikker. Da opphører Datatilsynets fredningstid! Fra samme dato igangsettes elektronisk samhandling med HELFO og meldingsformidling for henvisning, epikrise, tannteknikermelding, eRespt m.m.
Ottersen understreket betydningen av personvern, der den enkelte har kontroll over egne personopplysninger, og informasjonssikkerhet, som skal sikre at innsamlede data ikke kommer på avveier. Som en hjelp har helsesektoren utarbeidet en omforent kravspesifikasjon, Norm for informasjonssikkerhet (Normen). Denne er basert på lover og forskrifter med aktuell tolkning, og inkluderer alle krav som skal oppfylles for å ivareta tilstrekkelig informasjonssikkerhet.
For å forenkle tannlegenes hverdag er det laget både en veileder og en mal for «personvern og informasjonssikkerhet for virksomheter i tannhelsetjenesten». Videre er det utarbeidet materiell til et datasikkerhetskurs med to moduler og det er utdannet instruktører for kursvirksomhet i lokalforeningene. Disse kursene er godt i gang landet rundt.
IT i tannhelsetjenesten:
Norsk Helsenett – hva er det, og hva skal det bli?
Norsk Helsenett (NHN) ble opprettet som statsforetak den 1. juli 2009. Selskapet er heleid av Helse- og omsorgsdepartementet og skal ha en ikke-økonomisk karakter. I 2010 er NHN 100 prosent brukerfinansiert gjennom salg av tjenester. Målet er en felles kommunikasjonsarena – helsenettet – tilpasset ulike brukerbehov for alle aktører, offentlige og private, brukere og leverandører, over hele landet og på like betingelser. Det omfatter kommunale helse- og sosialtjenester, allmennleger, sykehus, tannleger, fysioterapeuter, medisinske laboratorier, apotek m.fl.
Ifølge NHNs administrerende direktør Håkon Grimstad er selskapets rolle å være en tjenesteleverandør som i samarbeid med brukerne legger til rette for best mulig og mest mulig effektiv informasjonsflyt. Dette vil igjen understøtte optimale pasientforløp og gi en mest mulig demokratisk helse- og omsorgstjeneste. På den måten ønsker NHN å være med og sikre dagens velferdsmodell.
I tillegg til en sikret og godkjent tilknytning til helsenettet og internett tilbyr NHN flere tjenester, som adresseregister, hjemmekontor og betalingstransaksjoner/betalingsterminal. Dertil kommer tilknytning til ulike tredjepartsleverandører av programvare, eksempelvis journalsystem, mulighet for fjerndrift, automatisk oppdatering og eventuelle ASP-løsninger. Og mer vil komme framover, forsikret Grimstad.