Feil 1: Tilknytnings- og driftskostnader

Hvordan Østgård og PeF har kommet fram til sine kostnadstall må vi bare gjette på. De dokumenteres nemlig ikke. Jeg kjenner meg overhode ikke igjen og skulle gjerne sett det regnestykket som ligger bak. Mitt eksempel er vesentlig lavere. Installasjon kommer på ca. 36 000 kroner og drift på ca. 30 000 kroner per år. Det første (hele) året blir dermed totalkostnaden 66 000 kroner, deretter 30 000 kroner årlig. Du finner kostnadseksemplet på NTFs nettsted (IT i tannhelsetjenesten – Mer informasjon). Husk at dette er basert på en leverandør med åpent tilgjengelige priser

Har Østgård/PeF tatt med kostnader ved å oppfylle pålagte lovkrav i sitt regnestykke – for eksempel kravene til datasikkerhet? Eller kostnader ved fornying av maskinparken som følge av teknologisk utvikling? Det får vi ikke vite, men det kan se sånn ut. Men dette er kostnader som er helt uavhengig av helsenettet, og som slett ikke hører med her. Østgård nevner heller ikke at man faktisk kan kutte andre kostnader ved tilknytning til helsenettet, som bredbåndslinje, linje til betalingsterminal og hjemmekontor. For de aller fleste blir «årlig driftskostnad» derfor ikke et beløp som kommer i tillegg til, men som langt på vei kommer i stedet for dagens utgifter.

Feil 2: Tilknytningskostnaden – før og nå

Det er riktig som Østgård skriver at prisen for tilknytning til helsenettet var 8 000 kroner i 2008 – for alle. Det er imidlertid feil dersom han tror at denne prisen gjelder fortsatt. Før 2008 var prisen 21 000 kroner, i 2009 steg den igjen til 15 000 kroner og nå i 2010 er den altså 15 312 kroner – i alle tilfeller pluss mva.

Ifølge Legeforeningen ble over halvparten av legene tilknyttet før 2008, altså til 21 000 kroner + mva. Jeg kjenner ikke antall tilknytninger i 2008, noe som kunne sagt oss litt om rabatten faktisk hadde noen effekt. Men ved tilknytning i dag har både leger, fysioterapeuter, psykologer osv samme pris som oss tannleger. Alle behandles altså likt.

For at jeg ikke skal beskyldes for å underslå informasjon: Legene har gjennom takstforhandlingene fått en kompensasjon for innsending av oppgjør over helsenettet. Det er imidlertid ikke NTFs politikk å gå inn for takstreguleringer for at tannlegene skal få dekket tilknytning til helsenettet. Jeg antar at PeF er kjent med NTFs holdning – og støtter den?

Feil 3: Ikke omfattende avtaleverk

Østgård hevder at helsenettet fører til at store klinikker må ha «omfattende avtaler mellom praksiseier og assistenttannleger», og at dette vil koste «mange tusen i advokathonorar». Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Behovet for avtaler har nemlig i all hovedsak med lovverket rundt informasjonssikkerhet å gjøre – ikke med helsenettet. Og ingen kan se bort fra dette lovverket, enten de knytter seg til helsenettet eller ikke. Avtaleverket blir derfor omtrent det samme om man velger å følge PeFs råd eller ikke.

Jeg enig med Østgård/PeF i at lovverket på dette området er både urimelig og foreldet. Det stemmer ikke med virkeligheten. Det har myndighetene også sett, derfor er lovverket vedtatt endret. Akkurat nå venter vi på en forskrift om det som heter formaliserte praksisfellesskap. Den vil sannsynligvis få stor betydning for våre samarbeidsavtaler, i positiv retning. Innen dette leses, har NTF vært på nok et møte med myndighetene for å forenkle avtalebehovet i praksisene. Dette hadde PeF vært orientert om dersom de hadde ønsket samarbeid og informasjon.

Feil 4: Oppgaver kan delegeres!

Østgård påstår at tannlegene trolig ikke vil spare tid på direkteoppgjør over helsenettet, men snarere tape tid fordi «Ingen av dine ansatte/kolleger kan lovlig delegeres til å gjøre dette». Dette er feil. Ifølge HELFO kan tannlegen fortsatt gi fullmakt til å «signere» oppgjøret, selv om det forgår elektronisk. HELFO kan heller ikke se at det skal være noen forskjell i delegeringsadgang mellom elektronisk og manuell innsending (papir).

Uansett kan en sekretær gå gjennom og klargjøre oppgjørene og mottatte svar. Det eneste stedet hvor den personlige signaturen kommer inn, er ved selve sendingen. Da må kortet settes inn og en 4-sifret kode slås. Østgård og PeF inviteres igjen til informasjon og samarbeid, denne gang på mitt kontor, for å se løsningene i praksis.

Feil 5: Tannlegenes rettssikkerhet og forpliktelser

«PeF har lenge uttrykt skepsis til tannlegens rettssikkerhet i avtalen om direkteoppgjør» skriver Østgård, og videre at tannleger uten slik avtale «slipper i ettertid å kunne få krav om tilbakebetaling fra HELFO». Det stemmer at HELFO går til regress mot pasienten ved feil utbetaling, men tannlegen er i like stor grad underlagt resten av HELFOs kontroll og sanksjoner. Ansvaret for korrekt og etterrettelig bruk av trygdens bestemmelser og takster er ikke mindre uten direkteoppgjør. Det er trygdereglene som regulerer dette. Anvendelse, dokumentasjon og journalføring er tannlegens ansvar, dessuten det å hjelpe pasienten til å få sine rettigheter.

I Helse- og omsorgsdepartementets forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom heter det at

Den enkelte tannlege er ansvarlig for å vurdere hvorvidt en bruker har krav på stønad i medhold av folketrygdloven § 5–6. Videre er tannlegen ansvarlig for at behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling. Tannlegen må kunne dokumentere sine vurderinger, og pasientjournalen skal inneholde alle de opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonellovgivningen med tilhørende forskrifter.

Har ikke Østgård og PeF rett i noen ting?

Jo. Det er naturligvis helt riktig som Østgård/PeF påpeker, at alternativet til direkte oppgjør er ikke å ha direkte oppgjør. Tannlegene må selv gjøre sine vurderinger her, ut fra egne behov, ønsket tilbud til pasientene og de kostnader som faktisk vil påløpe ved en eventuell tilknytning til helsenettet. Det er både fordeler og ulemper ved direkte oppgjør, det kan for eksempel bli et konkurransefortrinn.

Merk at visse unntaksbestemmelser gjelder for innsending til HELFO over linje, og disse må den enkelte tannlege kjenne til og eventuelt påberope seg. Unntakene har vært omtalt i flere sammenhenger, og de finnes på NTFs nettsted (IT i tannhelsetjenesten – Spørsmål og svar).

Videre tror jeg Østgård/PeF har helt rett i at tannlegebransjen alt er svært effektivisert. Derfor må økte kostnader legges på pasientene, uansett om de skyldes kvalitetsheving eller myndighetspålegg. Så er det vår jobb som forening å være tydelig på hvorfor prisene øker.

Fremtiden

Til slutt er det to ting som er viktig å slå fast – nok en gang. For det første at tilknytning til helsenettet allerede i dag gir flere muligheter enn innsendingen til HELFO, og i løpet av 2011 vil enda flere muligheter komme. Hadde dette bare vært et verktøy for ­HELFO-oppgjøret, hadde heller ikke jeg sett hensikten. For det andre at man uansett ikke kan se bort fra lovkrav om informasjonssikkerhet selv om man velger å stå utenfor helsenettet. De er ufravikelige – for oss alle (inntil loven eventuelt endres).

Og aller sist: I NTF er vi fortsatt åpne for informasjonsutveksling og samarbeid med Praksiseierforeningen, både på dette og andre områder. Slik kontakt blir som regel mer fruktbar i møterommene enn i debattspaltene.