Materiale og metode

Foresatte med barn født i 2004 (n = 180) med rett til tannbehandling på Hovland tannklinikk i Larvik fikk høsten 2005 tilsendt brev med informasjon om at barnet ville bli innkalt til tannklinikk den måneden det fylte 2 år. Informasjonen ble sendt både på arabisk og norsk til foresatte med arabiske navn. På grunn av flytting kom 11 brev i retur.

Barna ble innkalt til tannklinikk den måneden de fylte 2 år i 2006. Barn som ikke møtte fikk én ny innkalling per brev eller telefon. Andelen 2-åringer som ikke møtte var like stor blant barn med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn (7 % og 9 %). Til sammen møtte 94 %, 158 av 169 barn. Disse barna ble innkalt igjen da de var 3,5 år gamle. 149 barn (94 %) møtte og utgjorde studiens testgruppe.

Barn født i andre halvår 2002 eller første halvår 2003, totalt 161 barn, ble innkalt til klinikken første gang ved 3,5-års alder. Av disse møtte 96 %, 154 barn, som ble undersøkt, og disse utgjorde studiens referansegruppe.

Testgruppen ble ved 2-års alder innkalt til konsultasjon hos tannpleier. Det ble gjennomført klinisk undersøkelse av alle tenner ved bruk av fang til fang-posisjon (figur 1). Videre fylte foreldrene ut et skjema med spørsmål om kjønn, nasjonal bakgrunn, kosthold, børstevaner og fluorbruk. Alder i måneder ved undersøkelse ble registrert og nasjonal bakgrunn ble registrert som vestlig eller ikke-vestlig. Vestlig bakgrunn omfatter barn fra EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand.

I forbindelse med undersøkelsen ved 2-års alder ble det gitt forebyggende informasjon etter behov; hovedsaklig informasjon om tannbørsting med fluor, skadelige virkninger av drikke om natten, kosthold, børsteteknikk og tannbørsting om kvelden, om nødvendig med tvang. Fluortabletter ble levert ut til barn som hadde plakk eller karies.

Testgruppe og referansegruppe ble klinisk undersøkt av tannpleier ved 3,5-års alder. Barn med dentinkaries ble henvist til tannlege for behandling både ved 2- og 3,5-års alder. Tannleges og tannpleiers tidsbruk ble målt ved å registrere tid avsatt til pasientene i timeboken.

Plakk, emaljekaries og dentinkaries ble registrert klinisk både ved 2 og 3,5-års alder. Emalje- og dentinkaries ble registrert på alle synlige flater. Dentinkarieserfaring ved 3,5-års alder ble rapportert som summen av antall tenner med dentinkaries, fylte tenner og tenner trukket på grunn av karies. Det ble registrert om det var synlig plakk eller ikke. Registreringene ble gjort av en tannpleier som hadde mange års erfaring med kariesundersøkelse av barn i offentlig tannhelsetjeneste, og kriteriene som benyttes rutinemessig i Den offentlige tannhelsetjenesten ble fulgt (12, 13). Det ble ikke gjennomført kalibrering.

Testgruppens alder ved 2-årsundersøkelsen var gjennomsnittlig 24 måneder (sd = 1,2) og 12 barn (8 %) hadde ikke-vestlig bakgrunn. Ved 3,5-årsundersøkelsen var alder i testgruppen i gjennomsnitt 41,9 måneder (sd = 2,4) og barn i referansegruppen i 41,4 måneder (sd = 3,0). Antall ikke-vestlige barn var henholdsvis 12 (8 %) og 20 (13 %) i test- og referansegruppe. Verken alder eller andelen barn med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn var signifikant forskjellig (p < 0,05) i test- og referansegruppe.

Data ble systematisert og analysert ved bruk av statistikkprogrammet SPSS versjon 16,0. Gjennomsnitt og standardavvik (sd) ble rapportert. Sammenhenger ble analysert ved bruk av krysstabeller og testet ved hjelp av Pearsons Kjikvadrat og Fishers eksakttest. Bivariate og multivariat logistisk regresjon ble benyttet og resultatene presenteres ved bruk av odds ratio (OR) og 95 % konfidensintervall (95 % CI). Forskjeller med p-verdi lik eller mindre enn 0,05 ble betegnet som statistisk signifikante.

Resultat

Diskusjon

Målet med studien var å sammenligne kariesforekomst ved 3,5-års alder hos barn som ble innkalt til tannklinikk ved 2-års alder med kariesforekomsten hos barn som hadde første besøk på tannklinikk ved 3,5-års alder. Ved 2-års alder ble det utført klinisk undersøkelse og gitt individuell kariesforebyggende informasjon til foreldre. Resultatet viste at av 3,5-åringene som hadde vært innkalt første gang ved 2-års alder, hadde få barn, 3 %, dentinkaries. I referansegruppen, som ikke hadde vært innkalt ved 2-års alder, hadde 19 % dentinkaries ved 3,5-års alder.

Studien er et praksisbasert forskningsprosjekt og målet var å studere effekt av endring i innkallingspraksis på en offentlig tannklinikk. Antallet barn som inngikk i studien, var relativt lite. Toåringer på én klinikk ble valgt i dette prosjektet som ble gjennomført av klinikkens tannpleier og tannlege som var kalibrerte gjennom kalibreringsmøter og mange års samarbeid. Studien har et design der barn i referansegruppen var født 1,5 år før barna i testgruppen. Referansegruppen i denne studien var en «historisk» kontrollgruppe som gjør at det ikke kan utelukkes at andre faktorer enn intervensjonen kan ha påvirket resultatet. I denne studien ble det ved multivariat analyse kontrollert for forskjeller på grunn av nasjonal bakgrunn, men det kan ikke utelukkes at andre faktorer som generell nedgang i kariesforekomst hos barn eller ikke registrerte endringer i klientellet kan ha endret seg i perioden. Det synes imidlertid lite sannsynlig at kjente kariesindikatorer som for eksempel sosioøkonomisk status har endret seg hos barna som sogner til den studerte klinikken i løpet av et par år.

Til tross for purring var det i denne studien barn som ikke møtte, både blant 2- og 3,5-åringer. Dette er i tråd med resultatene av tidligere studier i Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge, som har vist at blant eldre barn er det en del som ikke møter på tannklinikken (14, 15), og at blant 5-åringer som ikke møter, er det dokumentert mer karies enn hos de som møter (16). Wendt og medarbeidere i Sverige har rapportert at småbarn som uteble fra ett- eller toårsundersøkelse, hadde høyere kariesforekomst og dårligere hygiene ved treårsalder enn de som møtte ved ett- og to-årsalder (17). Det er følgelig sannsynlig at kariesforekomsten som ble registrert i dette prosjektet er lavere enn den reelle kariesforekomsten i aldersgruppen. I dette prosjektet var det 11 barn som ikke møtte ikke til undersøkelse ved 2 år. Dersom det antas at 2-åringene som ikke møtte hadde karies, ville andelen med karieserfaring ved 3,5-års alder økt. Dersom alle som ikke møtte hadde karies ville andelen med karieserfaring ved 3,5-års alder økt til 11 %, men fremdeles være betydelig lavere enn andelen med karieserfaring (19 %) i referanse¬gruppen. I denne studien hadde bare ett av de 11 barna som ikke møtte ved 2-års alder karies ved 3,5-års alder.

Til tross for begrenset utvalg og usikkerhet forbundet med historisk referansegruppe tyder studien at det på en tannklinikk er mulig å redusere kariesforekomsten ved 3,5-års alder hos barn som møter til undersøkelse og forebyggende informasjon på tannklinikk ved 2-års alder til et svært lavt nivå (3 %). Barna i denne studien fikk ulike forebyggende råd etter en individuell vurdering og det ble ikke registrert hvilken informasjon den enkelte fikk. Det er ikke mulig på grunnlag av denne studien å si noe om hvilke forebyggende metoder som hadde effekt.

Tannlegens behandlingstid ved 3,5-års alder for barn som hadde vært undersøkt på tannklinikk ved 2-års alder, var under 5 minutter i dette prosjektet. Resultatet viste at det var mulig å redusere omfanget av tannlegebehandling for småbarn betydelig. Dette kan redusere behov for ressurskrevende behandling som narkose- og sedasjonsbehandling og påvirke risiko for utvikling av tannbehandlingsfrykt. I forhold til tannlegens tidsbruk på referansegruppen var tidsbruk på 3,5-åringer redusert med omkring 70 %, det vil si at tannlegetid frigjøres og kan benyttes til andre oppgaver ved tannklinikken.

I forbindelse med etablering av kvalitetsindikatorer i tannhelsetjenesten ønsker Helsedirektoratet å sette søkelys på uheldige tannhelsevaner hos de yngste barna (11). Dette prosjektet viste at det var mulig for tannpleier å gjennomføre klinisk undersøkelse av 2-åringer, kartlegge risikofaktorer og gi informasjon på 15 minutter.

Det er få studier av kariessituasjon og tannhelesadferd hos 2 år gamle barn. Resultatene i denne studien viste at få barn i denne aldersgruppen hadde karies, 4 % hadde emaljekaries eller dentinkaries. Resultatene bekrefter funnene i den eneste tidligere publiserte studien av tannhelse i denne aldersgruppen i Norge (3). I den tidligere studien av 2-åringer innkalt til barneavdelingen ved Det odontologiske fakultet i Oslo i 2004 og 2005 hadde en tilsvarende andel, 4 % av barna emalje- eller dentinkaries (3). Studier fra andre land har rapportert høyere kariesforekomst hos 2-åringer (9 % med dentinkaries og 22 % med emalje- eller dentinkaries) og 2, 5-åringer (6 % dentinkaries og 12 % emalje- eller dentinkaries) (18, 19). Når det gjelder tannhelseatferd bekrefter denne studien tidligere funn av Stordahl og Wang (3); omkring halvparten av 2-åringene benytter fluortabletter regelmessig, nær 100 % børster tennene daglig og cirka 20 % får sjelden eller aldri søte mellommåltid.

Denne og andre undersøkelser viser at en del barn har kariesaktivitet før de er tre år og indikerer at noen har behov for tannhelseforebyggende tiltak rettet mot foreldre i de første leveår. Det er ikke enighet om hvordan dette tilbudet bør organiseres og det er lite dokumentasjon av effekt etter tannhelserådgivning av foreldre med barn i denne alderen (20). I andre land anbefales det og prøves ut ulike modeller for organisering av tannhelsetilbud til små barn. I USA anbefales barneleger å gi informasjon om tannhelse (6, 7), og i Sverige er det gjort studier der tannleger og annet tannhelsepersonell undersøker denne aldersgruppen (19). Internasjonal litteratur konkluderer med at kontakt med tannhelsepersonell er uvanlig i denne alderen, og at tannhelseinformasjon med fordel kan gis av annet helsepersonell (20). I Norge er helsestasjonen pålagt å gi tannhelseinformasjon og uføre kariesrisikovurdering (21). Det pågår forskning som har som mål å identifisere kjennetegn ved barn og foreldre, som kan hjelpe helsesøstre å vurdere barns kariesrisiko før henvisning til tannhelsetjenesten (16, 22).

Resultatene fra denne studien tyder på at hos 2-åringer som undersøkes på tannklinikk, kan kariesforekomsten reduseres til et svært lavt nivå og redusere behovet for tannbehandling hos småbarn. Tiltaket bør prøves ut og evalueres i større skala for å bekrefte funnene.

Takk

Takk til tannpleier Janne Langmo som gjennomførte de kliniske undersøkelsene og til ledelsen i Den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold som tillot gjennomføring av prosjektet. Takk til Colgate, Jordan og Actavis som støttet prosjektet