Vil løse Alzheimergåten

Om 20 år vil dobbelt så mange som i dag være rammet av Alzheimer. Nå går EU til felles forskningsinnsats for å løse gåtene rundt sykdommen, og utvikle bedre behandling og bedre omsorgstilbud. Konsekvensene for pasienter, familie, helsevesen og omsorgstjeneste blir enorme etter hvert som det blir flere og flere som rammes av Alzheimer. I dag finnes det ingen behandling mot sykdommen som gjør mange eldre fullstendig pleietrengende i løpet av få år.

Demens er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehjem i Norge, og hele 80 prosent av eldre på sykehjem har demens. Omsorgen for demente personer i Norge beløper seg til over 12–14 milliarder kroner per år, melder NTB.

Antallet mennesker som lider av Alzheimer og andre demenssykdommer er antatt å dobles hvert 20 år fremover, i følge World Alzheimer Report 2009. På verdensbasis vil om lag 36 millioner mennesker i verden lide av demens i 2010, og tallet forventes å øke til 66 millioner i 2030 og 115 millioner i 2050.

Forskere verden over jobber på spreng for å øke kunnskapen om Alzheimers sykdom. EU har satt sykdommen høyt på listen over prioriterte forskningsområder.

– Alzheimer vil bli en kolossal utfordring for samfunnet etter hvert som eldrebølgen slår inn over oss, sier avdelingsdirektør Mari Nes i Norges forskningsråd. Vi trenger flere svar fort, og samfunnsutfordringene rundt Alzheimer og andre demenssykdommer er så store at det kreves økt forpliktende forskningssamarbeid på tvers av landegrensene, understreker hun.

De 27 forskningsministrene i EU vedtok den 4. desember 2009 å gå inn for å samle forskere i hele Europa til en felles innsats mot Alzheimer. Det bygges nå et stort europeisk programsamarbeid der Norge vil delta på lik linje med EU-landene. I alt 24 land har forpliktet seg til å delta i fellessatsingen på Alzheimer og andre demenssykdommer. Alzheimersatsingen blir et pilotprosjekt for en ny type forskningssamarbeid i EU kalt Felles europeiske forskningsprogram (Joint Programming Initiative).

Nes understreker at forskningssamarbeidet blir særlig aktuelt for Norge, fordi nevrovitenskaplig forskning står svært sterkt her, og er et nasjonalt satsingsområde.

Norges forskningsråd finansierer en rekke forskningsprosjekter som studerer dette voksende samfunnsproblemet fra flere innfallsvinkler.

NevroNor er en nasjonal, strategisk satsing på nevrovitenskaplig forskning i Norge, som finansier blant annet Alzheimerforskning.

– Nesten en tredel av sykelighet i den vestlige verden skyldes hjernesykdommer. Sykdommer og skader som rammer hjernen er den viktigste medisinske utfordringen for samfunnet i dag og en svøpe for svært mange familier og enkeltpersoner. Styrket forskningsinnsats på hjernen og dens sykdommer er viktig for samfunnet, enten vi tenker tapte leveår, funksjonstap, lidelse eller samfunnsøkonomisk belastning, sier styreleder for NevroNor, professor Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen.