Ønsker større kommuner

Akademikerne mener at sammenslåing av kommuner er eneste utvei for å sikre at folk med høyere utdanning søker jobb i distriktene. I Politisk kvarter på NRK P2 den 28. januar sier Akademikernes leder, Knut Aarbakke, at det ikke er noe mål i seg selv å få færre kommuner, men at sammenslåing til større enheter antageligvis er nødvendig for å kunne rekruttere tilstrekkelig med fagfolk til kommunesektoren.

Når samhandlingsreformen skal gi oss bedre helsetjenester i fremtiden øker behovet for kvalifisert personell i kommunene. Akademikerne mener færre og større kommuner er eneste utvei for å sikre at folk med høyere utdanning gidder å sende jobbsøknader til kommunene. Rådmann i Spydeberg kommune, Bente Hedum, tror kompetanseutfordringen fremover, både knyttet til samhandlingsreformen og rettighetslovgivningen blir utfordrende. Hedum tror Spydeberg i tiden fremover vil bli for liten, spesielt med tanke på helsereformen som kommer.

– Det skjer veldig mye viktig arbeid i kommunesektoren. Da er det viktig å se om vi har kommuner som er i stand til å levere tjenestene på en god nok måte, sier Aarbakke.

– Cirka 100 av 430 kommuner har mindre enn 2 000 innbyggere. Da sier det seg selv at det er vanskelig å rekruttere fagfolkene man trenger.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete forteller at hun rundt 20. januar satte ned et utvalg som skal se på hvordan vi kan få kompetansearbeidsplasser i hele landet. Navarsete viser til Finlands samkommunemodell, der de får gode resultater og mye ut av hver krone, blant annet innen helse og skole.

Hedum sier samhandlingsreformen er en stor tillitserklæring til kommunene. Men da trenger kommunene virkemidlene som skal til for å organisere seg på fornuftig måte. Navarsete vil lovfeste samarbeid mellom kommunene på helse- og velferdstjenester.

– Det skal etableres en fastere samarbeidsmodell der det skal være valgte representanter fra kommunestyret. Det blir en juridisk enhet, fordi det skal være forutsigbare tjenester. Velferdstjenestene er så viktige at man må ha juridisk bindende avtaler, sier hun.

Aarbakke forteller at deres medlemmer ofte ser at de jobbet i en større enhet og organisasjon innen kommunene. Det er på tide å ta denne debatten. Sist gang det skjedde noe på kommunestrukturen i Norge var i 1967, påpeker han.