Indremedisiner fikk jobben
Professor Nina Langeland har rukket å sette seg inn i mye av det som skjer ved de åtte instituttene ved fakultetet. Tre av dem er forresten ledet av odontologer; Gades institutt og Senter for internasjonal helse, i tillegg til Institutt for klinisk odontologi.
Dekana Nina Langeland ved Det medisinsk-odontologiske fakultet i Bergen er opptatt av samordning og at instituttene ved fakultetet i størst mulig grad skal dra nytte av hverandre.
Langeland har siden 15. oktober i fjor virket i stillingen som dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet i Bergen. Hun er ansatt på åremål, for en periode på fire år. Tidligere har alle dekaner vært valgt, og dette med åremålsansettelse er en prøveordning for i denne omgang det medisinsk-odontologiske og det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i Bergen.
– Det spiller ikke så stor rolle om en er valgt eller ansatt, tror jeg. Som valgt dekan har en muligens mer legitimitet nedover i systemet, mens en som er ansatt kanskje får mer legitimitet oppover.
Langeland er professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Bergen, og kom fra stillingen som seksjonsoverlege ved Haukeland Universitetssykehus.
Indremedisinsk kompetanse kan helt sikkert komme til nytte ved et stort fakultet som rommer mange enheter, og der flere av instituttene er nyinnlemmet i sammenhengen, og har bakgrunn fra annen organisering og andre styringsorganer. Hvor godt kjenner Langeland det odontologiske miljøet fra tidligere?
– Min bakgrunn er medisin, og jeg kjenner ikke odontologi like godt. Det samme gjelder fagfeltene ernæring og farmasi. Ellers har jeg jobbet ved flere av instituttene ved fakultetet. Siden jeg ble ansatt i september og begynte i jobben den 15. oktober har jeg brukt tiden på å gjøre meg kjent med hele fakultetet. Det jeg ser når det gjelder odontologi er at splittelsen mellom klinikk og institutt må ha vært en vanskelig prosess, som ennå ikke er sluttført. Det vil si, utskillelsen er et faktum, men alt er ikke helt landet ennå. Da tenker jeg særlig på dette med klinikkens videre liv under fylkestannlegen i Hordaland. Der forhandles det. Jeg tror også at både klinikk og institutt, selv om det er gått to år siden sammenslåingen av fakultetene, fortsatt føler at de er i en overgangsfase. Når det gjelder økonomien, som det har vært en del snakk om, er det noe som burde ha vært et nullspill mellom de to enhetene. Den dårlige økonomiske situasjonen for Institutt for klinisk odontologi skyldes endringer i forbindelse med utskillelse fra odontologisk klinikk, og ikke noe som har oppstått i forbindelse med at midler fordeles annerledes mellom instituttene ved det nye fakultetet. Dette er det viktig å være oppmerksom på. For øvrig vil jeg være forsiktig med å si noe om hva som kan ha vært gjort riktig og galt i prosessen som fant sted før min tid som dekan, og som nå er å betrakte som historie. Jeg kan bare si at med lang erfaring fra både sykehus og universitet, og vel vitende om hvor tett sammenvevet disse miljøene er, vet jeg at det ofte er vanskelig å se grenseoppgangene mellom de kliniske og de universitetsrelaterte oppgavene.
Gjensidig læring og nytte
– Jeg har ansvar for å samordne alle undervisnings- og forskningsaktivitetene instituttene imellom, så de kan få nytte av hverandre. Det er med andre ord vesentlig for meg å ta vare på og støtte forskningen og undervisningen i odontologi, så de kan bli enda bedre. For meg er det viktig at odontologene opplever at det som gjøres er til nytte for dem.
– Jeg har blant annet lagt merke til at det ligger en utfordring i å rekruttere kvalifiserte søkere til vitenskapelige stillinger i odontologi. En annen ting som er annerledes på odontologi sammenlignet med medisin, er at de kliniske lærerne på odontologi har noe mindre grad av akademisk kompetanse. For odontologi ser jeg også at dette med dobbeltkompetanseløp, som innebærer at kandidatene tar både doktorgrad og spesialistutdanning, er noe vi må se på og satse mer på. Her vil jeg bruke den erfaringen jeg har fra sykehuset. Det er for eksempel fremmed for meg at spesialistutdanningskandidater ikke skal få lønn under utdanning. Samtidig ser jeg at jeg kan ha noe å lære av erfaringene fra odontologi hvis spesialistutdanningen i medisin blir lagt til universitetene.
Internasjonalisering
Da Langeland ble ansatt sa hun også at hun ønsker å gjøre noe med beskyldningene som av og til kommer mot fakultetet, som sier at de lever i sin egen verden, litt utenfor resten av Universitetet i Bergen. Hun har også uttalt at hun er opptatt av internasjonalisering og av at fakultetet skal samarbeide tettere med andre universiteter og institusjoner, både i Norge og utlandet.