Frem i lyset

Det er mye snakk om ytringsfrihet for tiden. I Tidende har vi fått vår egen ytringsfrihetsdebatt, etter publiseringen av en annonse for et kurs for tannleger, og en kommentar til denne på lederplass.

De mest oppsiktsvekkende reaksjonene, synes jeg, er de som er kommet direkte til Tidendes redaksjon fra personer som ikke har ønsket å ytre seg offentlig. De har tatt til orde for at Tidende ikke skulle ha publisert annonsen. De sier blant annet at publiseringen av annonsen er med på å svekke tannlegenes omdømme. De vil ikke at det skal skje, og derfor vil de kneble budbringeren, som det heter i slike debatter. Det de kanskje glemmer er at et godt omdømme er noe tannlegene som yrkesgruppe eventuelt gjør seg fortjent til, ved å oppføre seg skikkelig, og ikke noe man skaper utenom.

Tidende var aldri i tvil om at annonsen skulle trykkes. I etterkant er annonsen, på oppfordring fra en leser, blitt vurdert av Tannlegeforeningens råd for tannlegeetikk. Rådet har funnet at annonsen ikke er i strid med deres regelverk. Likevel er det altså lesere som mener at Tidende ikke skulle ha trykket den.

Andre personer, som vi bare har hørt om og ikke fra, spør hva i huleste Tidende driver med, når vi i første omgang publiserer en annonse, som vi tjener penger på, for så i neste omgang å omtale virksomheten det annonseres for i negative og nedsettende ordelag på lederplass.

Er det så paradoksalt at et og samme medium kan bringe to ulike budskap? Det er i hvert fall helt som det skal og pleier å være i frie og uavhengige medier. Artikler, debattinnlegg og annonser står for forfatternes regning, og det som fremkommer trenger slett ikke støttes av redaksjonen. Her er det opp til leseren å finne ut av hva han eller hun liker og ikke liker, og det er også opp til den samme leseren å gjøre seg opp en mening om hvem han eller hun er enig med. Det trenger ikke være så krevende.

Det som kan være krevende er å måtte tåle at folk en er dypt uenig med ytrer seg fritt, og får publisert det de kommer med av både artikler, debattinnlegg og annonser. Til gjengjeld har en den fordelen at en får publisert sine egne saker og meninger, når en ber om det.

Til dem som synes at Tidende ikke skulle ha publisert den etterhvert omstridte annonsen, vil jeg si at etter min mening er det en klar fordel at fenomener bringes frem i lyset. Først da kan alle betrakte det og si hva de mener. Å gjemme det bort, late som det ikke finnes eller heve seg over det, slik en gjør ved å la være å publisere, er også en aktiv og bevisst handling. Det er en handling som ikke avstedkommer noen reaksjoner, og som dermed ikke gir noen informasjon om hva omverdenen synes, eller indikasjon på hvor stort omfanget kan være.

Som en følge av dette er det bedre at meninger ytres offentlig enn at de ventileres i kanaler som ikke når ut til alle. Hvis ikke alle syn kommer frem blir debatten skjev.

Det fenomenet den omtalte annonsen representerer er en del av virkeligheten. Det appellerer til noen, mens andre synes det er en uting. Flertallet av de som har sagt noe, enten de vil frem i lyset eller ikke, sier at de ikke liker det annonsen sier og står for. De som annonsen appellerer til har vi ikke hørt fra ennå. De har fortsatt muligheten.

Kom gjerne frem i lyset, alle som én.