Politiske signaler

Det viktigste politiske signalet i Norge når det gjelder tannhelse og tannhelsetjenester er forankret i Stortingsmelding nr. 35 (2006–2007) (2). Meldingen presiserer viktige tannhelseutfordringer og den har initiert en politisk debatt om tannhelse som har ført til at de fleste politiske partiene har tannhelsetiltak med i sine politiske programmer. Den norske tannlegeforening har vært en aktiv pådriver i denne prosessen (1).

Faglig forankring

Harald Löe var blant de første faglige autoritetene som fremmet synet at munnhulen burde betraktes som en del av kroppen og at tannlegens rolle burde utvikles i retning av «oral lege» (3). En ser videre at de fleste odontologiske lærestedene i Norden etter hvert er blitt integrerte deler av medisinske fakulteter med deler av undervisningen felles med medisinstudiet.

I klinisk odontologi og medisin blir oral diagnostikk stadig viktigere i kartlegging av generelle sykdommer og tilstander. Saliva kan brukes som kilde for en rekke biologiske markører og potensialet for å utvikle dette feltet er stort (4). Videre er utstryk av prøver fra kinnslimhinnen blitt vanlig i genetisk basert identifikasjon. En ser også at oral helse vektlegges i økende grad i omsorg for funksjonshemmede (5) og mennesker med sjeldne medisinske tilstander og syndromer (6).

Odontologisk utdanning

I integreringen mellom odontologi og medisin er det to prinsipielt forskjellige tilnærminger. Den ene går på dokumentasjon av biologiske forhold og sammenhenger mellom oral og generell helse/sykdom. Blant generelle konsekvenser av oral sykdom er sammenhengen mellom alvorlig periodontitt og hjerte/karsykdom blant de mest omtalte (7) mens sammenhengen mellom diabetes og orale inflammasjonstilstander er et eksempel på den motsatte årsak–virkning effekten (8). Slike sammenhenger er vel innpasset i studieplanene ved de nordiske lærestedene og er beskrevet både i studieplanene fra Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (9) og Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (10).

Det andre hovedområdet går på en forståelse av orale funksjoner i en mer helhetlig kontekst ut over det som er knyttet til rent biologiske forhold hvor sosiale og psykologiske aspekter og forhold knyttet til livskvalitet står sentralt. Dette er i samsvar med verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av helse som presiserer at helse ikke bare er fravær av sykdom eller svakhet men en tilstand av fullt fysisk, mental og sosial velvære. Temaer innenfor disse områdene finnes i noen grad spredt i de nevnte studieplanene men det har ikke lykkes å finne en samlet presentasjon av orale funksjoner i et helhetlig perspektiv ved noe annet nordisk lærested enn Tromsø (Figur 1) (11)

Odontologiutdanningen ved universitetet i Bergen (9) har et emne om «Kroppens bygning og funksjon» tidlig i studiet og en fagblokk «Allmenn odontologi» i den kliniske delen. I studieplanen fra fakultetet ved universitetet i Oslo (10) og fra tannlegeutdanningen ved Göteborgs universitet (12) og finner en begge steder emnet «Det orale økosystemet». Disse og svært mange andre studieplaner både i og utenfor Norden bygger på en biomedisinsk helse/sykdomsforståelse. Selv om økologi er definert som læren om interaksjoner mellom organismer og miljø i vid forstand ser en at selv emner som benevnes «øko-» har en biomedisinsk tilnærming. Dette reiser noen prinsipielt viktige faglige spørsmål:

• Bør en integrering mellom odontologi og medisin i hovedsak bygge på et felles biomedisinsk grunnsyn?

• Bør odontologisk forskning og undervisning se munnhulen og orale funksjoner i et videre perspektiv enn det biologiske?

• Bør odontologiske fagmiljøer være premissleverandører for en mer helhetlig forståelse av munnhulen i dens reise «tilbake til kroppen»?

Forelesningsserien «Orale funksjoner»

Odontologiutdanningen ved Universitetet i Tromsø setter munnhulen inn i et helhetlig perspektiv og tilbyr en tverrfaglig forelesningsserie om orale funksjoner (figur 1) (11). Forelesningsserien går i to fulle dager om høsten for tredjeårsstudenter. Læringsmålene for denne serien fokuserer blant annet på en forståelse av helse og sykdom i en antropologisk kontekst med vekt på mestring, ny viten om relasjonen mellom tygging og mentale funksjoner (13,14), smak og betydningen av å kunne smake (15), orale perspektiver på estetikk inkludert mimikk og non-verbal kommunikasjon. Forelesningsserien presenterer videre en helhetlig forståelse av amming for kontakt mor og spedbarn og utvikling av sugerefleks og oral motorikk og munnhulen som klangrom for forming av ord og lyder. Videre presenteres rettsodontologi (16), tenner i arkeologi og paleontologi og munnen i et seksuelt perspektiv. Det er planer om å utvide denne serien med en orientering om tannbanken i Bergen og mulighetene for sporing av isotoper og tungmetalleksponering i tannvev og tenner, betydningen av orale funksjoner hos barn med kroniske lidelser og komplekse syndromer (5) og oral ornamentikk (piercing) i en sosiologisk og sosialantropologisk sammenheng. Mange av foreleserne inviteres fra andre fagfelt enn odontologi.

Et vesentlig spørsmål er om temaene som presenteres i forelesningsserien befinner seg langt ute i odontologiens grenseland eller om de dekker emner som odontologer burde kjenne til, betrakte som «sine» og kunne anvende? I det videre følger en vurdering av serien slik den fremstår gjennom studentevalueringer i de tre årene serien er arrangert.

Studentenes syn

I introduksjonen ble det presisert at forlesningsserien ikke var eksamensstoff og at deltakelse var frivillig. Likevel møtte studentene fulltallig opp og var svært aktive og positive. I en avsluttende muntlig evaluering uttrykte de begeistring for forelesningsserien. En gjennomgående og interessant kommentar var at de oppfattet serien som viktig, men lite relevant. Ved å gå nærmere inn på dette paradoksale utsagnet om forholdet mellom relevans og viktighet forklarte studentene at temaene var langt fra det de var vant til å høre både i form og innhold, men at de opplevde temaene som viktige. Begrepet «relevans» ble koblet til eksamensrelevans, ikke relevans av kunnskap – en tankevekkende holdning.

Konklusjoner

Konklusjonene vil i hovedsak være knyttet til de spørsmålene som er reist i artikkelen. Med den enorme utviklingen innen biologisk forskning en har vært vitne til de siste tiårene er det helt naturlig at en biomedisinsk helse-/sykdomsforståelse må stå sentralt i en integrering mellom odontologi og medisin (3). Men biologisk forståelse dekker langt fra alle sider av menneskelig aktivitet. Det er derfor gode grunner til å inkludere andre sider enn de rent biologiske i en bred forståelse av orale funksjoner, noe denne artikkelen argumenterer for.

Odontologiske fagmiljøer bør i større grad enn nå være aktive premissleverandører for en bred forståelse av orale funksjoner (17). En oppfatning i det odontologiske miljøet i Tromsø er at økt vektlegging på betydningen av orale funksjoner, ikke bare en forståelse av funksjonene i seg selv, er viktig. Av det kan en slutte at funksjonelle avvik må forstås både i et biologisk og et funksjonelt perspektiv hvor livskvalitet blir en viktig determinant. I Norge har TAKO-senteret vært en foregangsinstitusjon når det gjelder å fremme et slikt syn (6).