Papirløse får helsehjelp

Regjeringen innfører nye prinsipper som skal regulere helsetilbudet for personer som oppholder seg i Norge uten lov. Til sammen dreier det seg om mellom 10 000 og 32 000 mennesker som lever uten lovlig opphold her i landet.

Justisminister Knut Storberget og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har etter en lang prosess blitt enige om å definere klare rettigheter for flere grupper papirløse og rydde opp i regelverket.

I dag har papirløse kun krav på øyeblikkelig hjelp, og det varierer fra sykehus til sykehus om de får hjelp utover dette. Regjeringen går nå inn for å etablere klare rettigheter for en rekke grupper: Barn får tilnærmet rett til det samme helsetilbudet som barn med lovlig opphold. Papirløse gravide får også fullverdig tilgang til helsehjelp. Kvinner med ulovlig opphold som ønsker abort får rett til det. Psykisk ustabile personer som kan utgjøre en fare, får rett til psykiatrisk behandling.

– Det er viktig at vi sier klart ifra hva vi mener er anstendig. Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn hvor ikke barn, selv om de er ulovlig i Norge, får noe annet enn tilgang til den helsehjelpen de trenger, sier Storberget. Både han og helse- og omsorgsministeren innrømmer at saken har vært svært vanskelig.

– Det som har vært vanskelig er å finne balansen mellom å gi hjelp på et anstendig nivå og verne om velferdstilbud som i seg selv har en tiltrekningskraft på personer som ønsker opphold i Norge, sier Storberget til Aftenposten.

Regjeringen går også inn for å gi alle papirløse rett til helsehjelp som ikke kan vente. Dette innebærer en formell utvidelse av dagens regelverk som kun sikrer papirløse øyeblikkelig hjelp.

– Hvis du for eksempel har diabetes, vil rett til hjelp som ikke kan vente, innebære at man får insulin. Men en papirløs får ikke krav på annen form for behandling som er av langvarig karakter, sier Strøm-Erichsen. Hun mener det viktigste med en ny forskrift om helsehjelp til papirløse er at gruppen sikres den samme adgangen til behandling over hele landet.

– I dag er regelverket uklart og praktiseres ulikt. Det er ikke en god situasjon at helsepersonell ikke vet hva de har å forholde seg til i møte med papirløse, sier Strøm-Erichsen.

I fjor høst vakte det debatt at Kirkens Bymisjon og Røde Kors etablerte et helsetilbud i Oslo for papirløse innvandrere. Fremskrittspartiet har tatt til orde for å forby slike frivillige helsetilbud til personer med ulovlig opphold. Det sier regjeringen klart nei til.

– Det er ikke aktuell politikk. Jeg tror det hele veien vil finnes slike frivillige supplement, sier Storberget.