Strategier – det er viktig det!

Tidligere i år, i Tidende nr. 2, skrev jeg om at vi nå står foran en revisjon av NTFs strategiske plan. Arbeidet er i ferd med å komme i gang, og i forkant har vi hatt en intern runde på av hva som skal være prioriterte mål og oppgaver i de kommende år. Vi må ta stilling til media og informasjon, rådgivning til medlemmene, etterutdanningens plass og en rekke andre spørsmål. I nevnte utgave av Tidende ble våre medlemstilbud av mer kommersiell art kommentert, og det er naturlig å vurdere om vi i det hele tatt skal bruke ressurser på slike tilbud.

I mitt hode er det to temaer som spesielt peker seg ut. Kravene til kompetanse er stadig økende, ikke bare innenfor den odontologiske fagdisiplinen men også på tilgrensende områder. Det stilles stadig flere og strengere krav til selve yrkesutøvelsen og praksisdriften. Derfor må etterutdanning og medlemsrådgivning få en sentral og viktig plass også i årene som kommer, enten etterutdanning blir obligatorisk eller ikke.

Medlemsrådgivning er krevende og det er svært vanskelig å vite hvor grensene skal gå. Hva er rådgiving og hva er juridisk bistand, for eksempel. Her er det grunn til å tro at mange medlemmer har fått og får bistand langt utover det en egentlig kan definere som medlemsrådgivning. Det er selvsagt bra for den det gjelder. Men det tærer voldsomt på ressursene og jeg merker at trykket i denne avdelingen i NTFs sekretariat konstant er svært høyt.

I sammenheng med strategitenkningen er det nødvendig å spørre seg om det er riktig å fortsette i samme bane eller om det er tid for å tenke nytt. Jeg er opptatt av at vi skal ha høy kvalitet på de tjenestene vi tilbyr medlemmene. Ikke minst gjelder det dem som synes at drift av praksis etter hvert har blitt ganske så komplisert.

I vinter ble tannlegene kritisert av sekretærene for dårlig lederskap. Kanskje har de et poeng. Skal ledelsesutøvelsen spres til andre grupper i tannhelseteamet, eller skal tannlegene ta styring? Som leder av tannlegenes fagforening er det min klare mening at tannhelsetjenesten er best tjent med enhetlig ledelse i både privat og offentlig sektor. Tannlegen bør lede tannhelseteamet både faglig og administrativt.

I vår har vi hatt en grundig diskusjon om samarbeidsformer i privat sektor. Jeg lurer på om tiden snart er moden for å rendyrke Tannlegeforeningens forskjellige roller. Mange av våre medlemmer er arbeidsgivere. Kanskje trenger vi en egen seksjon som tar seg av juridisk bistand og «arbeidsgiveri» i større skala, eventuelt mot en honorarberegning til selvkost? Ikke som noen særkontingent til praksiseierne, men som en godtgjørelse for profesjonell juridisk og annen bistand. Det ville kunne lage ryddigere samarbeidsforhold og samtidig sette oss i stand til å tilby mer omfattende bistand.

Det er også viktig å beholde og bygge opp kompetanse internt i NTF. Det må være tannlegenes forening som har kompetanse på tannlegeri. Derfor er det fornuftig å ha alle deler av virksomheten under samme tak. Det er mange aspekter å ta hensyn til ved en eventuell endring i den retningen jeg peker på. Jeg er uansett opptatt av at vi skal fortsette med å utvikle kompetansen i egen forening slik at vi kan ha grep om utviklingen.

Tannlegeforeningen er opptatt av å bevare mangfoldet i privat sektor og å utvikle og sikre enhetlig ledelse i offentlig sektor. Kanskje kunne vi oppnå bedre resultater ved å ha en slik seksjon for praksisdrift og derigjennom utvikle lederskapsopplæring som kommer alle medlemmer til gode.

Også på etterutdanningens område vil vi raskt kunne få behov for større kapasitet – spesielt om NTF velger å gå inn for et obligatorisk system. Da blir det behov for flere tilbud til medlemmene, nye godkjennings- og registreringsordninger for kursarrangementer og gjennomførte aktiviteter og mye, mye mer. Samtidig øker kravet til synlighet i mediebildet og til kommunikasjonsarbeidet både internt og eksternt. Heller ikke dette lar seg gjennomføre uten nye ressurser. Utfordringene står i kø, og vi står klare til å ta tak i dem. Mange praktiske spørsmål vil dukke opp i kjølvannet av de forslagene til tiltak vi framsetter. Men blir vi først enig om retningen, skal vi nok få det øvrige til å følge med.