Hvor dårlig er tannbehandlingstilbudet til de pleietrengende?

Pasienten var en 83 år gammel parkinsonpasient. Hun hadde de siste to–tre årene vært pleietrengende hjemme. Familien hennes kontaktet meg høsten 08. Hun hadde flere store kariesangrep, og nedsatt førlighet og munntørrhet ga henne høy kariesaktivitet. Pasientens største problem var nedkarierte 14 og 15, begge med vital pulpa. Dette førte til redusert tyggefunksjon, fare for pulpitt/rotabcesser og var selvfølgelig skjemmende utseendemessig. Jeg anbefalte fluorskylling to ganger daglig, printet ut journalutskrift med alle patologiske funn, og ba familien levere journalutskriften til behandlende tannlege på den offentlige tannklinikken pasienten tilhørte.

Da pasienten oppsøkte sin offentlige tannklinikk ble hun imidlertid avvist. Grunnene var i følge de pårørende at

– hun ikke hadde smerter

– behandlingen ville være slitsom for pasienten

Sønnen hennes forsøkte å forsvare det han mente var morens rettigheter uten resultat. Familien kontaktet meg igjen og forklarte situasjonen. Jeg sa forutsetningen for økonomisk støtte til tannbehandlingen var at hun ble behandlet ved en offentlig klinikk og anbefalte familien å ta ny kontakt med Den offentlige tannhelsetjenesten. De følte imidlertid at «de stanget hodet i veggen», orket ikke «å mase mer» og ønsket at jeg skulle utføre behandlingen. Jeg fjernet røttene og preparerte bro fra 13–16.

Er det virkelig her lista ligger for denne pasientgruppen, eller dreier det seg om en feilvurdering på den aktuelle tannklinikken?