Andre prioriteringer?

Mange medlemmer, styret også, diskuterer ofte om NTF er på banen, om vi prioriterer riktig, i det hele tatt, er NTF en organisasjon som henger med i tiden? Er vi mer en reaktiv ekspert enn en proaktiv forkjemper? Jeg antar at det er delte syn på dette, men mange er enige om at NTF kan bli bedre på flere områder, for ikke å si på de fleste.

Kjerneområder i dag er medlemsrådgivning og etterutdanning. Det er krevende å tilfredsstille alle behov, og det hender at presidenten får henvendelser fra skuffede medlemmer, særlig når det gjelder personlig rådgivning. Det er et tilbud som krever store ressurser, og det er et stadig tilbakevendende spørsmål om hvor langt vi kan strekke oss når det gjelder slike medlemstilbud. I dag har vi rett og slett ikke kapasitet til å dekke alle behov. Obligatorisk etterutdanning vil kreve ytterligere ressurser.

Som kjent har NTF et eget hus i Frederik Stangs gate i Oslo. Et fint og ærverdig hus fra 1917. Det er en ombygd villa, og det huser per nå 21 ansatte. Det er ikke heis, og de ansatte er fordelt på fire etasjer. Det mangler universell utforming, og byantikvaren har huset på sin røde liste, det vil si det ikke tillates endringer på eksteriøret. Huset ble tatt i bruk av oss i 1993 etter en betydelig ombygning og ominnredning. I 2007 og 2008 ble tak, vinduer og fasade skiftet, samt at det ble gjort en del nødvendige oppgraderinger innvendig. Så skulle vel man tro at nå er endelig alt vel? Men det å drive et slikt hus er ikke for amatører og vi har vært nødt til å leie inn kostbar konsulenthjelp til å stå for vedlikeholdsprosjektene. Kanskje likeså viktig er det at vi i dag har knapt 800 kvadratmeter til disposisjon som vi betaler to millioner i årlig husleie for. Det er kostbart per ansatt, selv til Oslo sentrum å være. To forhold har gjort at styret og administrasjonen ser seg om etter alternativer:

- Dagens lokaler er lite hensiktsmessig i forhold til de behov vi kommer til å få, og vi har liten mulighet for flere kontorarbeidsplasser uten å ødelegge mye av interiøret.

- Det er kostbart å leie i Frederik Stangs gate, selv om vi eier det. Årsak: Revisjonen krever at vi betaler markedsleie.

Vi har vært i tenkeboksen og vurdert om hva som vil være mest fornuftig. Bygge om og drive med mer av det vi allerede har gjort, leie det ut til andre gjennom et utleiefirma eller selge det for så å leie moderne lokaler i Oslo sentrum. For egen del har jeg vandret i dette fine huset siden 1993, og det har vært med stor glede. Men jeg ser at nærmere 20 års bruk gjør at jeg skulle ønsket at vi disponerte noe mer tidstilpasset. Jeg mener det ikke skal være følelser som avgjør når vi skal velge kontorsted. Det kreves at vi kommer mer på banen når det gjelder etterutdanning og nettilgang, det være seg som ledd i etterutdanningen, men også når det gjelder mer effektiv rådgivning. Jeg tror det er internkommunikasjonen vi først og fremst må satse på i årene som kommer. Det er ikke sagt at vi må flytte lokaler av den grunn. Men det er nå en gang slik at hvis vi skal endre organisasjonen så må det ikke være lokalitetene som setter rammene, det må være omvendt. Med enda bedre nettløsninger er det håp om ende bedre rådgivning, totalt sett.

Jeg skulle ønske at vi kunne enes om å avhende Frederik Stangs gate, sette midlene på bok og heller bruke noe av avkastningen på fremtidsrettede prosjekter. Jeg vet at mange vil synes dette ikke er lurt, for å ha midlene i fast eiendom har vært og er bra. Men jeg mener at å drive med eiendom i dag er blitt komplisert og krevende for en organisasjon som NTF, som strengt tatt burde drive med helt andre ting. De eiendomsengasjementene NTF har vært i har vært svært gode, og det er på sin plass å gi honnør til dem som har betalt inn på husfond og som har forvaltet våre eiendommer. Men det er en tid for alt, og tiden kan være inne for å ta et steg videre for NTF. Det kan sikre oss en organisasjon som har fokus på de rette ting. Representantskapet blir i høst invitert til å gi det nye hovedstyret fullmakt til å selge Frederik Stangs gate. Det ligger ingen prestisje i forslaget, og det har vært mange meningsutvekslinger innad i styret også. Nå er det opp til generalforsamlingene lokalt og representantskapet å avgjøre.

GunnarLyngstad