Metode

Undersøkelsen ble utført av Synovate i løpet av april 2010 på oppdrag fra SIRUS og Helsedirektoratet. Utvalgsstørrelsen ble beregnet ut fra et ønske om at undersøkelsen skulle inneholde et antall røykere (cirka 1000) som kunne gi robust statistisk utsagnskraft. For å kunne oppnå dette ble det beregnet at cirka 5000 respondenter måtte delta. Fordi ulike metoder for datainnsamling har forskjellig gjennomslagskraft i ulike alderssegment, ble det benyttet en kombinasjon av telefonintervju og spørreskjema tilsendt via e-post. Svar fra personer i aldersgruppen 26 - 64 år ble sin helhet hentet inn via elektronisk spørreskjema (målkvote 3300), personer over 65 år ble utelukkende intervjuet over telefon (målkvote 900), mens personer i aldersgruppen 15 - 25 år ble ringt opp, men ble gitt mulighet til å svare telefonisk eller elektronisk (målkvote 850).

Elektronisk spørreskjema ble sendt til 5 968 e-postadresser fra Synovates web-panel og resulterte i 3406 svar. Det var ikke nødvendig å purre for å oppnå målkvoten, og anledning til å svare ble stoppet da denne var nådd. Vi vet ikke hvor mange svar som ville ha kommet inn etter at webundersøkelsen var avsluttet, og responsraten på 57,1 % blir følgelig noe fiktiv.

For å oppnå målkvoten i eldste aldersgruppe måtte 4162 personer ringes opp. Det ga en svarrespons på 21,6 %. I yngste aldersgruppe ble 3195 personer ringt opp. 1213 personer (38 %) sa seg villig til å delta. 638 personer fullførte intervjuet direkte på telefon. 575 ville ha skjema tilsendt på web og av disse svarte 211 personer (37 %).

Totalt ble 70,1 % av de 5 149 svarene avgitt via spørreskjema, mens 29,9 % ble gitt over telefon. Utvalget ble vektet på kjønn, alder og region for å kunne representere den norske befolkning.

Oppfatning om de ulike tobakkspreventive tiltakene skulle gis på en skala fra ingen støtte (1) til full støtte (5). Prosentandeler som svarte ekstremverdien 1 (ingen støtte) er vist i tabell 1 og 2. Røykestatus ble gruppert i kategoriene aldri røykt (1), forhenværende røyker (2) røyker av og til (3) og røyker daglig (4), og behandlet som en ordinalvariabel med rangerbare verdier. I krysstabellene (Tabell 1 og 2) ble sammenhengen mellom oppslutning og røykestatus derfor målt med gamma, som er et statistisk korrelasjonsmål mellom ordinalvariabler som varierer mellom -1 og +1. Negativt fortegn på gamma, som i Tabell 1 og 2, betyr at de som har lav verdi på den ene variabelen har en tendens til å ha høy verdi på den andre variabelen eller visa versa. Positivt fortegn indikerer at lav verdi på en variabel ofte faller sammen med lav verdi på den andre eller vise versa. Tallverdien på gamma sier noe om styrken på sammenhengen. I vårt tilfelle indikerer en høy tallverdi på gamma at uenigheten mellom røykekategoriene er stor.

Det ble konstruert en additiv indeks basert på 10 spørsmål om salgsbergrensende tiltak, og en tilsvarende indeks basert på 13 spørsmål om adgangsbegrensninger for røyking. I multivariat logistiske regresjonsmodeller målte vi sammenhengen mellom et sett av uavhengige variable og oddsraten for å tilhøre den tredjedelen i utvalget med lavest skåre på disse indeksene (Tabell 3). Region og sentralitet viste ingen bivariat sammenheng med de to avhengige variablene, og ble derfor ikke tatt med i den multivariate analysen. Utdanning og sivil status viste signifikant bivariat sammenheng, men fordi de var uten effekt i den multivariate analysen ble resultatene ikke presentert i Tabell 3. Signifikante forskjeller til referansekategorien ble angitt med 95 % konfidensintervaller og p-verdier.

Resultater

I utvalget var det 14,3 % som oppga å røyke daglig, 11,7 % røykte av og til, 34,5 % hadde røykt tidligere, mens 39,5 % aldri hadde røykt (ikke oppgitt i tabellene). Det var ingen signifikante forskjeller i røykestatus mellom kvinner og menn.

På ni av ti utsagn om salgsbegrensninger oppga et flertall av dagligrøykerne ekstremverdien for lav tilslutning. Størst motstand var det til å gi apotekene enerett til salg av sigaretter (93,2 %), til å innskrenke salgstiden for sigaretter (84,7 %) og til å frata bensinstasjoner og kiosker retten til å selge sigeretter (82,4 %). Heving av aldersgrensen (41,9 %) og lisensiering av tobakksforhandlere (59,9 %) var de salgsbegrensende tiltak som aktiverte minst motstand hos dagligrøykerne. Blant de foreslåtte adgangsbegrensningene for røyking var motstanden blant dagligrøykerne mer variert. Størst motstand var detmot å forby røyking i parker (83,5 %) og på steder med utendørs servering av mat (81,2 %) og drikke (85,2 %). Langt mindre motstand var det mot forslaget om å forby røyking i nærheten av barn inne (21,3 %) og forslagene om røykfri arbeidsdag for elever i videregående skole (35 %), for barnehagepersonell (40,2 %) og for lærere i grunn- (42,9 %) og videregående skole (47,2 %). Pålegg om røykfri arbeidsdag for alle arbeidstakere uansett yrke aktiverte større motstand (71,1 %) (Tabell 1).

For alle utsagn, både når det gjaldt ytterliggere salgsbegrensninger for sigaretter og adgangsbegrensninger for røyking, økte andel negative monotont med grad av røykeintensitet. Gjennomgående skapte utsagnene om å begrense adgangen til å røyke større uenighet mellom røykestatusgruppene enn forslagene som gikk på å innskrenke forsyningsmuligheten for sigaretter. Størst forskjell i motstand mellom røykestatusgruppene var det til forslagene om å forby røyking på uterestaurant (gamma -.692), ved utendørs servering av drikke (-.695), i parker (-.632) og på holdeplasser for offentlig kommunikasjon (-.558). Minst uenighet var det til forslagene om å forby innendørs røyking i nærheten av barn innendørs (-.341) og til heving av aldersgrensen for kjøp av sigaretter (-.352) (Tabell 1).

Dagligrøykerne aktiverte større motstand mot nye salgs- og adgangsbegrensninger enn mot allerede etablerte tiltak som forbudet mot tobakksreklame fra 1975 (19,2 %) og forbudet fra 2004 mot innendørs røyking på restauranter (11,7 %) og pub/bar (17,6 %). Unntaket var det nylig innførte forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer på utsalgssteder fra 2010 (51,4 %) (Tabell 2). Til tross for lav grad av motstand hos dagligrøykerne, aktiverte røykeforbudet på pub/bar (gamma=-.608) og restaurant (-.601) fortsatt stor grad av uenighet mellom røykestatusgruppene.

Sammenliknet med personer som aldri hadde røykt (referanse) var oddsraten for å være motstander av nye adgangsbegrensninger for røyking høyere blant tidligere røykere (OR=2,3), personer som røykte av og til (OR=5,7) og personer som røykte daglig (OR=21,1) (Tabell 3). Samme tendens ble registrert i oppslutningen om forslagene til nye salgsrestriksjoner, men her var forskjellene mellom gruppene mindre, noe som bekrefter at salgsbegrensninger ser ut til å skape mindre uenighet enn forslag som går ut på å adgangsbegrense røyking. Menn var noe oftere motstander mot både salgsrestriksjoner (OR=1,2) og adgangsrestriksjoner (OR=1,5) enn kvinner (referanse). I forhold til personer som ved et hypotetisk stortingsvalg i morgen ville velge Krf (referanse) var motstanden mot salgsbegrensende tiltak signifikant høyere blant alle andre velgergrupper. Størst motstand ble registret blant Frp- (OR=5,6) og H-sympatisører (OR=5,2). Partipreferanse ga ikke de samme utslag i vurderingen av adgangsrestriksjoner.

Diskusjon

Så langt vi kjenner til, er dette den første norske landsrepresentative undersøkelsen med hovedvekt på å betrakte tobakkspreventive tiltak ut fra et brukerperspektiv. Nytt er det også å rapportere motstand mot, og ikke tilslutning til, forslag til innstramninger i tobakkspolitikken. Mer presist har vi rapportert andelene som på en fempunkts skala krysset av for ekstremverdien for lav tilslutning. Denne verdien har vi tolket som sterk motstand mot et forslag.

Undersøkelsen viste at en meget stor gruppe røykere var sterkt imot de fleste av de nye forslagene både til salgsbegrensinger for sigaretter og adgangsrestriksjoner for røyking. Over åtte av ti dagligrøykere var sterkt imot utendørs røykeforbud på serveringssteder og i parker, mens dette var tilfellet for fem av ti til røykeforbud på holdeplasser. Utbredelse av så sterk motstand som denne undersøkelsen har avdekket har ikke tidligere blitt observert for andre tobakkspreventive tiltak i de datasett som SIRUS har analysert og som dekker perioden 1973 - 2011. Til sammenligning var det i 2003 kun tre av ti dagligrøykere (30,1 %, N= 342) som var sterkt imot et innendørs røykeforbud på serveringssteder ett år før dette ble implementert (13). Sterk motstand øker risiko for manglende etterlevelse og håndhevingsproblemer og taler for at implementering av de ovennevnte adgangsbegrensningene kanskje bør utsettes til røykerne eventuelt får mindre fiendtlige holdninger? Holdningsendring skjer ofte som et resultat av informasjonstilførsel og diskusjon om tiltakenes legitimitet (11), og nettopp dette preget tiden opp mot den vellykkede implementeringen av røykfrie serveringssteder i 2004 (13). Den gang ble det lagt vekt på at eksponering for andres sigarettrøyk innendørs økte risiko for alvorlige helseplager for gjester og ansatte i serveringsbransjen (13). Medisinske legitimeringsgrunner er langt svakere for adgangsrestriksjoner utendørs (14), noe som kanskje kan forklare hvorfor disse forslagene møtte så liten forståelse hos røykerne.

Salgsrestriksjoner kan ikke i samme grad som adgangsrestriksjoner undergraves av manglende etterlevelse fra røykerne. Selv om flere enn åtte av ti røykere også var sterkt imot færre forsyningskilder og kortere salgstid, kan ikke dette sees på som en trussel mot selve implementeringen. Her er det helt andre forhold som eventuelt kan føre til at myndighetene vil betenke seg, slik som beskyldninger om paternalisme og underkjennelse av motstanden i den minoritetsgruppen som rammes.

Motstanden som denne undersøkelsen har avdekket kommer fra en svekket gruppe. Røykerne er desimert (15), røyking har fått et negativt symbolinnhold (16), brukergruppen har gjennomgått en sosial deklassering (17) og atferden utføres i et stadig mer tobakksfiendtlig normklima (18). Mens enkelte rikspolitikere og partier før hadde røykernes rettigheter som valgsak, er det hevdet at røykerne gjenstår som en uorganisert masse uten innflytelsesrike talsmenn (19). De organiserte tilhengerne av strengere tobakkspolitikk har til forskjell lengre utdanning, de innehar viktige samfunnsposisjoner og er dessuten skolert i kodeksen for myndighetskontakt (20 - 21). Ettersom andel røykere desimeres i befolkningen kan de dessuten påberope seg stadig sterkere støtte til sine forslag. Den asymmetriske fordelingen av sosial, kulturell og økonomisk kapital, mellom avsenderne av forslagene og mottakerne som rammes, kan by på utfordringer for det forebyggende tobakksarbeidet. Figur 1 illustrerer at et segment av røykerne føler seg overkjørt og berøvet sin handlingsfrihet. Dette er en psykologisk tilstand som kan motvirke helsegunstig atferdsendring (22).

Tidligere undersøkelser har vist at andel røykere var spesielt høy blant personer som sympatiserte med FrP (17). Vår undersøkelse viste at motstanden mot nye tobakkspreventive tiltak også var høyere i FrP, og i mindre grad Høyre, etter at det ble kontrollert for røyking. Dette kan kanskje forklares ved at den liberalistiske ideologien som kjennetegner disse partiene er lite forenlig med å bygge ut enda sterkere begrensninger for individuell handlingsutfoldelse. I Norge har særlig KrF profilert støtte til offentlige tiltak mot tobakksskader. I forhold til deres velgere (referanse), var motstanden mot salgsrestriksjoner som ventet signifikant høyere i alle andre velgergrupper.

Responsrate

De fleste nyere landsomfattende undersøkelser med ambisjoner om å gi representative data benytter kombinasjoner av innsamlingsmetoder i komplekse utvalgsdesign. Dette hever kvaliteten på utvalget, og man unngår typiske skjevheter som oppstår når kun én intervjuplattform blir benyttet. Responsen fra webpanelet var høyt over det Synovate vanligvis registrerer når samme metode benyttes i produkt- og omdømmetesterer og kan ha sammenheng med spørsmålenes tema og aktualitet. Responsen i telefonundersøkelsen for yngste og eldste alderssegment var som ventet lavere enn i webundersøkelsen. Det kan være en fare for systematisk skjevhet i frafallet. I forhold til de nasjonale røykevaneundersøkelsene fra SSB i samme periode, som viste en andel dagligrøykere på 21 % (14), var andel dagligrøykere underrepresentert i vår undersøkelse (15 %). En vektingsprosedyre av utvalget på røykestatus ville ha krevd tilgang til ikke-eksisterende informasjon om befolkningens virkelige fordeling på røykestatus etter kjønn, aldersgrupper og region. Underrepresentasjonen av dagligrøykere i vårt utvalg betyr at gjennomsnittet for befolkningens motstand mot de røykepreventive tiltakene ligger et par prosentpoeng lavere enn hva som er reelt.

Konklusjon

Undersøkelsen viste at en meget stor gruppe røykere var sterkt imot de fleste av de nye forslagene både til salgsbegrensinger for sigaretter og adgangsrestriksjoner for røyking. Utbredelse av så sterk motstand som denne undersøkelsen har avdekket, har ikke tidligere blitt observert for andre tobakkspreventive tiltak i de datasett som SIRUS har analysert og som dekker perioden 1973 - 2011. Sterk motstand øker risiko for manglende etterlevelse og håndhevingsproblemer og taler for at implementering av de ovennevnte adgangsbegrensningene kanskje bør utsettes til røykerne eventuelt får mindre fiendtlige holdninger.

Takk

Datainnsamling er finansiert av Statens institutt for rusmiddelforskning, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet med artikkelen er finansiert av SIRUS og Norges Forskningsråd prosjekt 190443 «Tobacco and the social inequality gap».