Avtaleforhold med tannhelsesekretærene
I NTFs sekretariat får vi mange spørsmål om avtalen mellom NTF og tannhelsesekretærenes foreninger og under har vi forsøkt å skrive litt omkring noen problemstillinger som vi ofte møter.
Veiledende avtale
De fleste av NTFs privatpraktiserende medlemmer er kjent med at foreningen i mange år har deltatt i avtaleforhandlinger om lønns- og arbeidsbetingelser for privatansatte tannhelsesekretærer. Veiledende avtale om lønns- og arbeidsvilkår mellom privatpraktiserende tannleger og deres tannhelsesekretærer (også kalt mønsteravtalen) forhandles frem av NTF og HSH på den ene siden og Fagforbundet og Parat på den andre siden. Avtalen regulerer blant annet tannhelsesekretærenes arbeidstid, ferie, velferdspermisjoner og ikke minst lønn. Forhandlinger om justering av avtalen gjennomføres som regel årlig, oftest i juni eller august, og gjøres kjent for medlemmene på NTFs nettsted. Tidligere ble et informasjonsskriv om årets justeringsforhandlinger også lagt ved Tidende, men i år gikk informasjonen i stedet som e-post til alle privatpraktiserende tannleger vi har adressen til i foreningens medlemssystem. Det betyr raskere informasjon om årets justeringer.
Lønnsnivået i den veiledende avtalen er normalt tilnærmet identisk med det som gjelder for tannhelsesekretærer ansatt i Den offentlige tannhelsetjenesten.
NTF anbefaler foreningens medlemmer å benytte den veiledende avtalen til å regulere privatansatte tannhelsesekretærers arbeidsforhold, eller sagt med andre ord å ikke tilby dårligere vilkår enn det som fremkommer i denne avtalen. Vi vet at flertallet av de privatpraktiserende tannlegene ønsker råd fra NTF når det gjelder lønnssatser og arbeidsvilkår for hjelpepersonellet. De fleste ser det som en trygghet å vite at de ikke legger seg under det som er vanlig i bransjen når de skal ansatte en ny sekretær eller gjennomføre lønnssamtaler med de ansatte. Om man velger å benytte NTFs veiledende avtale, eller en tilsvarende avtale; er det viktigst at man har en skriftlig avtale som har som målsetning å skape forutsigbarhet og som gir en rimelig fordeling av rettigheter og plikter for begge partene. Det er grunn til å minne om at NTFs standardkontrakt Ansettelseskontrakt for tannhelsesekretærer henviser til den veiledende avtalen, og dersom det ikke gjøres noen tilføyelser her, vil veiledende avtale være bindende mellom de to partene (arbeidsgiver og arbeidstaker) når arbeidskontrakten er undertegnet.
Ikke tariffavtale
Av flere grunner har vi valgt å ikke inngå tariffavtale. Den viktigste er at en del tannleger ønsker å stå fritt når det gjelder lønnsfastsettelse. Videre er det en generell skepsis mot å inngå tariffavtaler for denne type arbeidsforhold. Arbeidsforholdene i en mindre bedrift er lite egnet for regulering gjennom slike avtaler. Tariffavtalene er utarbeidet av de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og er beregnet på helt andre og større forhold. Skepsisen mot tariffavtaler er imidlertid ikke til hinder for en alminnelig enighet om at ansatt personell i tannlegepraksis ikke skal ha dårligere betingelser enn ansatte i tilsvarende arbeidsforhold.
Hverken NTF eller de enkelte tannleger som arbeidsgivere har noen lovbestemt plikt til å inngå tariffavtale. Arbeidstakernes organisasjoner må således iverksette boikottaksjoner, fremme politisk press, sørge for presseomtale og lignende med henblikk på eventuelt å tvinge gjennom opprettelse av tariffavtaler. Dette er en situasjon tannlegeforeningen naturligvis ønsker å unngå.
Arbeidstøy og -sko
Den veiledende avtalens § 11 lyder som følger: «Arbeidstøy og sko som er påbudt av myndighetene eller av tannlegen, bekostes av denne og er tannlegens eiendom. Rengjøring av arbeidstøy er arbeidsgivers ansvar. Dersom rengjøring av arbeidstøy utføres privat, skal det avtales en kompensasjon for dette.»
De fleste tannlegevirksomheter ønsker at hele tannhelseteamet skal ha likt eller nesten likt klinikktøy. Da må det forventes at arbeidsgiver står for innkjøp av arbeidsantrekk og tøyet er tannlegens eiendom. Dersom arbeidsgiver ønsker at hele klinikken også skal ha like sko og pålegger tannhelseteamet innkjøp av en bestemt type eller merke, skal skoene bekostes av tannlegen. Derimot må tannlegen kunne kreve at ansatte har hele og rene sko til bruk på arbeidsplassen uten at det er arbeidsgiver som må bekoste disse. Vi kjenner ikke til at det noen gang har eksistert noe påbud om bruk av bestemt arbeidstøy eller sko fra myndighetenes hold.
I avtalens § 11 kom det for noen få år siden et tillegg om at rengjøring av arbeidstøy er arbeidsgivers ansvar. Det er ikke spesifisert hvordan dette skal skje, og tannlegen må selv kunne bestemme hvordan pålegget skal oppfylles. De senere årene har mange tannleger fått satt inn en vaskemaskin på kontoret slik at arbeidstøy kan vaskes i løpet av arbeidsdagen. Enkelte leverer arbeidstøy til et vaskeri, men denne løsningen passer nok ikke for flertallet.
Noen har også avtalt at en ansatt skal ta arbeidstøyet hjem og vaske det privat mot kompensasjon. Forutsatt at hygienehensynet ivaretas, vil dette også være en adekvat måte å innrette seg på. Kompensasjonens størrelse og form bør i så fall diskuteres med regnskapsfører for å unngå skattemessige overraskelser.
Lin Muus Bendiksen