Kreftbehandling og orale komplikasjoner

Ved siden av kirurgi er strålebehandling og bruk av cytostatika alternativene i kreftbehandling, og for tannlegen er det viktig å kjenne til hvilke skadevirkninger cytostatika og ioniserende stråling har på munnhulens vev, sa overtannlege, førsteamanuensis Sigbjørn Løes, Universitetet i Bergen.

Før slik behandling må tannlegen sanere tannsettet, fjerne skarpe kanter, ekstrahere tenner med dårlig prognose og legge forholdene til rette for best mulig hygiene. Er det behov for implantater, settes disse inn med tilheling før stråle- og cytostatikabehandling. Bivirkninger etter stråling er relatert til totaldose og til fraksjoneringsdosene. Stråling kan gi sårdannelser, mucositt, dermatitt og etter hvert fibrosering av muskulatur med gapebesvær til følge. I tillegg ses munntørrhet og økt kariesrisiko.

Pasienter som har fått mer enn 40 Gray totaldose, har stor risiko for osteoradionekrose. Munnhulen utsettes for et traume som følge av cytostatikabehandling med mucositt som vanskeliggjør tannbørsting, og gir munntørrhet og karies; ofte også erosjonsskader etter hyppig oppkast. Immunforsvaret svekkes og risikoen for infeksjoner øker.

Tannbehandling bør unngås i neutropene faser, ellers kan man behandle pasientene. Forskning viser at god tannhelse er assosiert med bedre overlevelse av kreftsykdom, så her har tannhelseteamet en viktig oppgave for disse pasientene.