Ingen dramatikk for tannhelse
Direktør Bjørn Horgen Ellingsen sier at omorganiseringen ikke vil merkes av de klinikkansatte.
Økt press på velferdstjenestene har fått Oslo kommune til å se nærmere på etatsstrukturen. En samordning av likeartede tjenester i færre etater skal stimulere til mer effektiv ressursbruk og føre til bedre kvalitet på tjenestene. I den nye Helseetaten sorterer tannhelsetjenesten direkte under etatsdirektøren, i likhet med allmennlegevakten
- Hensikten er å etablere en stor, handlekraftig helseetat som skal imøtekomme samhandlingsreformen og gi byens innbyggere én etat å henvende seg til når det gjelder helsetjenester, sier direktør i det nåværende Tannhelsetjenesten Oslo KF, Bjørn Horgen Ellingsen.
Flere runder
Mens etatene forholder seg til en byrådsavdeling som har ansvar for flere virksomheter, har tannhelsetjenesten siden 2003 vært et kommunalt foretak og rapportert direkte til helsebyråden.
- Vi har hatt stor frihet fordi vi har rapportert direkte til byråden. Nå blir det en lengre beslutningsvei fra våre ønsker i tannhelsetjenesten til det som faktisk blir bestemt, sier han.
- Mer byråkrati?
- Jeg håper ikke det. Men frem til nå har vi som frittstående virksomhet kjørt budsjettprosessen fram til byråd og bystyre. Nå må denne, og andre prosesser, først gå internt i den nye etaten, for deretter å bli sendt videre oppover i systemet, sier Ellingsen.
Klinikkstrukturen uforandret
Omorganiseringen medfører ingen økonomiske forandringer i første omgang. Hver av virksomhetene som nå overføres til helseetaten, får med seg budsjettet som fremforhandles i år. Men hvilke konsekvenser vil den få for de ansatte?
- Omorganiseringen vil neppe merkes av de ansatte ute på klinikkene. Den klinikk- og ledelsesstrukturen som finnes innenfor vår virksomhet opprettholdes. I praksis er det kun vi som jobber i administrasjonen som blir berørt, og etter hvert samlokalisert i administrasjonen til den nye etaten. Vår interne stab i tannhelsetjenesten vil bestå av direktør, nestleder og en overtannpleier, forteller Ellingsen.
Styrket samarbeid
Noe av hensikten med å slå sammen helsevirksomhetene, er å legge bedre til rette for et samarbeid på tvers av de tidligere etatsgrensene.
- Som avdelinger under samme etat vil vi komme tettere på andre fagmiljøer, og for oss er det særlig positivt at det kommer en egen avdeling for folkehelse. Vi i tannhelsetjenesten er aktive når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid, og samarbeider nært med de instansene som nå vil utgjøre Avdeling for folkehelse og omsorg, sier Ellingsen.
Det planlegges også å samlokalisere tannlegevakten med legevakten når det i 2015 - 16 bygges ny storbylegevakt i Oslo. Dette vil bety bedre tilgjengelighet for publikum.
Større på personal og økonomi
Tannhelsetjenesten i Oslo har per i dag rundt 220 ansatte, og Ellingsen ser fordeler ved at virksomhetene som inngår i den nye helseetaten får en felles og større økonomiavdeling og likeledes personalavdeling (HR).
- For tannhelsetjenesten håper vi at etableringen av de nye økonomi- og personalavdelingene vil føre til en styrking av de respektive fagområdene. Fagmiljøet vil bli sterkere, noe vi håper skal gjøre hverdagen enklere for dem som jobber ved disse avdelingene i dag. Vi ser frem til en personalavdeling med bred kompetanse på blant annet oppfølging av sykefravær. Med mange ansatte trenger vi sterke avdelinger både på personal- og økonomisiden, sier Ellingsen.
- Hva blir den største utfordringen i tiden fremover?
- Det kommer an på hvilken frihet etatsdirektøren velger å gi oss. Med vide fullmakter, slik som jeg tror og håper vi vil få, vil neppe denne omorganiseringen få noen negativ betydning for oss. Tvert i mot vil et sterkere faglig samarbeid med andre kunne styrke tannhelsearbeidet, avslutter Ellingsen.