Apropos aldersgrense

For noen måneder siden ble jeg (1935-modell) fra min spesialistforening (kjeveortopedi) spurt om jeg kunne påta meg noen vurderinger i forbindelse med den statlige pasientskadeforsikringsordningen. Etter positivt svar fra min side og sjekking av min CV ble mine kvalifikasjoner for jobben åpenbart funnet tilfredsstillende av pasientskadeforsikringskontoret, som innledet en dialog med hensyn til tidsaspekt og hvor mange kasus jeg kunne påta meg. Avtaler ble inngått, men så kom det plutselig en e-post fra nevnte kontor hvor det fremgikk at en rutinemessig sjekk i Helsetilsynet hadde vist at forutsetningene for et samarbeid var bortfalt: etter som så vel min autorisasjon fra 1958, som min spesialistgodkjennelse fra 1968 var utgått per fylte 75 år, i 2010.

Dette gjenspeiler jo livets gang, og at det er ønskelig og nødvendig med aldersgrenser også for tannleger, er det sikkert bred enighet om. Selv om den kanskje ikke burde være det, var imidlertid opplysningen for meg så pass overraskende at jeg trengte noe tid for å fordøye den.

Jeg har da spurt meg om ikke informasjon angående opphør av autorisasjon kunne håndteres på en noe hyggeligere måte: Jeg formoder at det må være anslagsvis cirka 80 tannleger per år som passerer 75-årsstreken, hvilket skulle tilsvare cirka to per uke. Jeg vet ikke hvorvidt NTF blir informert om dette fra Helsetilsynet, hvis ikke burde en fortløpende informasjon være kurant. Deretter kunne NTF i velegnet form informere sine avtroppende medlemmer.

Dette burde være en forholdsvis liten belastning for sekretariatet og en etter min mening selvfølgelig service man burde kunne yte overfor kolleger med mange års medlemskap.

Et svar på ovenstående fra NTFs ledelse ville være av interesse.