Kosmetisk kirurgi frem i lyset

Etter en sped begynnelse på 50-tallet er kosmetisk kirurgi og lettere kosmetiske behandlinger i ferd med å bli langt vanligere. Antallet private klinikker som tilbyr slike tjenester, har økt kraftig, samtidig som mediene lar oss få innblikk i hva som skjer. Likevel vet vi lite om hvor mange som velger å bruke penger på kosmetisk behandling.

Dette kommer frem i en artikkel i Samfunnsspeilet, basert på en gjennomgang av SSBs levekårsundersøkelse om helse, hvor folk blant annet er blitt spurt om kosmetisk kirurgi. I følge svarene har fem prosent av oss fått utført en kosmetisk operasjon som vi har betalt selv - det vil si syv prosent av kvinnene og tre prosent blant menn.

Den viktigste grunnen til at det er vanskelig å si hvem og hvor mange som søker hjelp til å forandre sitt utseende, er at kosmetiske inngrep ikke blir registrert på samme måte som andre inngrep. Kosmetiske inngrep må man nemlig som oftest betale selv, og det er ikke noe krav om at slike privatfinansierte operasjoner skal registreres i Norsk pasientregister.

En del velger også, sannsynligvis av økonomiske grunner, å kjøpe kosmetiske helsetjenester i utlandet. Kosmetiske operasjoner gir ikke rett til sykemelding, og det kan derfor være naturlig å kombinere inngrepet og rekonvalesensen med en utenlandsferie.

Land som Thailand og Tyskland har tradisjonelt vært populære mål ved denne typen helsereiser, mens Kina og Japan er på vei opp.

Anslag viser at antall private klinikker og enkeltpersonforetak som tilbyr kosmetisk kirurgi, har økt med over 50 prosent fra 2003 til i dag, fra 49 til 76. I en seksårsperiode frem til 2009 økte antall leger som har spesialisert seg i plastisk kirurgi, enda kraftigere, fra 73 til 120.