Materiale og metode

Studien var et mastergradsprosjekt ved tannlegeutdanningen i Tromsø og ble utført på 69 ungdommer i aldersgruppen 15 - 16 år. Materialet besto av 32 deltakere fra Tromsø og 37 fra Harstad. Ungdommene inkludert i studien ble innkalt fra recall-lister i forbindelse med rutinemessig undersøkelse i Den offentlige tannhelsetjenesten. Selve undersøkelsen ble utført av to tannlegestudenter (GJ og JS) under utplassering på to offentlige tannklinikker høsten 2007. Karies ble rutinemessig registrert etter en skala fra 1 - 5 (8) etter grundig opplæring på universitetsklinikken i Tromsø og karies-score 3 - 5 (dentinkaries registrert røntgenologisk og tydelig kavitetsdannelse registrert klinisk) ble overført til DMFS-skjemaet. I tillegg ble det utdelt et spørreskjema som inneholdt spørsmål om kostvaner, munnhygienevaner, foreldrenes utdanning som mål på sosioøkonomisk status og påstander om hva som er viktig for å holde tennene friske. I denne siste delen ble respondentene bedt om å gradere viktighetsgraden av de ulike påstandene i en skala fra 1 - 5.

Resultat

Undersøkelsen viste at 15 % av deltakerne var kariesfrie og at 60 % hadde DMFS-verdier £ 5. Den gjennomsnittlige DMFS-verdien for hele utvalget var 6,4 (Tabell 1). Gutter hadde mer karies enn jenter og ungdommene fra Harstad hadde mer karies enn ungdommene fra Tromsø men disse forskjellene var ikke statistisk signifikante.

Deltakere som pusset tennene < 2 ganger daglig viste dobbelt så høye DMFS-verdier sammenlignet med de ungdommene som pusset tennene 2 ganger daglig (p £ 0,001) mens bruk av tanntråd ikke ga en klar effekt. Ungdommene som røykte eller spiste godterier flere ganger i uka hadde høyere DMFS-verdier enn de andre ungdommene, mens de som tygde sukkerfri tyggegummi hadde lavere DMFS-verdier. Disse forskjellene var statistisk signifikante mens bruk av snus og alkohol ikke viste statistisk signifikante sammenhenger med DMFS-verdiene (Tabell 2). Ungdommer med foreldre med høy utdanning viste statistisk signifikant lavere DMFS-verdier enn de med lav utdanning (p £ 0,05).

Forskjellen i DMFS-verdier var stor mellom de som mente det var viktig med daglig tannpuss og fluor i tannkrem i motsetning til de som mente det var passe viktig eller ikke viktig. Ungdommene som mente de hadde en god tannhelse og var fornøyd med egne tenner hadde lave DMFS-verdier mens frykt for tannbehandling resulterte i signifikant høyere verdier (Tabell 3).

Multippel regresjonsanalyse viste at tannpuss 2 ganger daglig (p £ 0,01) og hyppig inntak av godterier (p £ 0,05) var de to faktorene med størst forklaringsverdi.

Diskusjon

Målet med denne studien var å undersøke karies prevalensen hos ungdommer i aldersgruppen 15 - 16 år fra Nord-Norge og sette denne i sammenheng med deres holdninger, tannhelserelaterte kunnskaper, oral hygienerutiner og sosioøkonomisk status. Videre ønsket vi å se om de tidligere dokumenterte regionale forskjellene i tannhelse og tannhelserelaterte faktorer i Norge fortsatt eksisterte.

Generelt var tannhelsen blant ungdommene i denne studien bra og kariesfrekvensen var forholdsvis lik andre skandinaviske studier (3,9). Den viktigste faktoren for en god tannhelse er sannsynligvis økt bruk av fluor, spesielt i form av fluortannkrem (3). Daglig tannpuss 2 ganger per dag og bruk av sukkerfri tyggegummi hadde en positiv effekt på tannhelsen, mens røyk og hyppig inntak av godterier hadde en negativ effekt. Det var overraskende at over halvparten av de spurte var misfornøyde med egne tenner (Tabell 3).

Samlet viste undersøkelsen at de kunnskaps- og holdningsrelaterte faktorene som spiller en rolle for variasjon i tannhelsen blant et utvalg av 15 - 16-åringer i Troms ikke skiller seg fra de som har en dokumentert effekt i andre populasjoner (4 - 6, 10 - 13). Videre viste undersøkelsen at kariesprevalensen var på samme nivå som i andre tilsvarende undersøkelser (3,7). Dette kan tyde på at de regionale forskjellene i kariesprevalens og kunnskaper og holdninger relatert til tannhelse i Norge er i ferd med å forsvinne. Vårt utvalg er imidlertid lite og representerer ikke et tilfeldig utvalg. En må derfor tolke våre funn som en indikasjon på den skisserte utviklingen.

Takk

Vi vil benytte anledningen til å rette en stor takk til veileder, professor Claes-Göran Crossner for gode råd, konstruktiv kritikk og engasjement under hele prosessen. Vi vil også takke Harstad hovedtannklinikk og Sør-Tromsøya tannklinikk for viktig informasjon og bidrag til studien.