Jentetur til Iran

Da vi forlot flyet måtte alle vi damer iføre oss skaut, til stor forlystelse for gruppen vår. Unaturlig og uvant for oss til å begynne med, men etter hvert innså vi det praktiske i det - håret trengte ikke å vaskes før vi skulle dra hjem igjen. Verre var det å måtte pakke seg inn i lange skjørt eller vide bukser, og armene tildekket til håndleddene, i 30 graders varme. Heldigvis fikk vi luftet ut gjennom tærne, sandaler var nemlig tillatt.

Turen vår startet i Tehran. Vi fikk se mange kulturperler, blant annet Golestanpalasset der det mest imponerende var speilmosaikken. Dette palasset ble brukt av den siste Sjahen, Pahlavi Reza, som brukte det til representasjon. Her tok han imot sine gjester fra inn- og utland, sittende på sin påfugltrone.

Høydepunktene sto i kø; vi fikk se både teppemuseet, juvelmuseet og sjahens sommerpalass oppe i fjellsiden nord for byen. Vi besøkte også en vakker park med storslagen utsikt over hovedstaden, hvor vi fikk slappe av med servering av te og testing av vannpipe med eple og kirsebærtobakk.

Kulturopplevelsene inkluderte også tur i de livlige basarene og besøk hos to velrenommerte teppehandlere. Med Terje som turarrangør fikk vi også møte hans venner og samarbeidspartnere i Iran. Det gjorde stort inntrykk da vi ble invitert på besøk til teppehandler Ali Rezas far. Ali Reza hadde med en stor eske full av kaker, så vi trodde at teen sto klar i heimen. Stor var overraskelsen da vi ble ønsket velkommen ved farens gravsted i den eldgamle hovedstaden Rey. Vi og alle forbipasserende, ble først servert kaker. Så gikk Ali i gang med å vaske gravsteinen og dynke den med rosevann, for så å banke tre ganger med en liten stein på graven og så snakke med sin far. Minnet fra kirkegården kommer til å følge oss lenge.

Neste stopp på reisen vår var Esfahan, en av verdens vakreste byer som også står på Unescos verdensarvliste. Vi ble innkvartert på den siste sjahens yndlingshotell. Hotellet ble opprinnelig bygd på 1600-tallet og er nydelig restaurert med blant annet en eventyrlig hage. Esfahan sies å ha vært juvelen i Perserriket, med verdens største torg, Imam Square, omkranset av vakre moskeer og palasser, og 1,3 km med basarer. Byen er også kjent for sine vakre steinbroer, med flotte buer, hvor det sies at mange iranske sangere opp gjennom tidene har utviklet sin stemmeprakt. Vi var så heldige å få høre en som øvet under brobuene mens vi var der. Langs begge elvebreddene var det anlagt 14 km med velstelte, imponerende parker med en roseflora av en annen verden.

Byen Shiraz var neste høydepunkt på turen. Like ved Shiraz besøkte vi Perserrikets 5000 år gamle og imponerende hovedstad, Persepolis. Vi fikk også se de gedigne gravkamrene til perserkongene Xerxes og Darios høyt oppi fjellveggen rett utenfor Persepolis. I Shiraz fikk vi dessuten oppleve hvordan produksjonen av persiske tepper foregår. Vi fikk innføring i plantefarging av ullgarn, knytting av tepper og den omfattende etterbehandlingen som teppene gjennomgår, manuelt håndarbeid alt sammen. Dagen ble avsluttet i dikteren Hafez'' mausoleum, omgitt av en vakker hage. Hafez er kjent for sine dikt om kvinner, vin og sang, - et paradoks i dagens prestestyrte Iran. Men han er fortsatt en høyt verdsatt dikter både i Iran og resten av verden, og folk valfarter til mausoleet hans.

Reisen vår gav mange inntrykk og store opplevelser, og de fleste av oss fant ut av vi måtte hjem og lese mer historie om Perserrikets storhetstid og om Iran i dag. Hvem ville ha trodd at en gruppe norske tannleger ville besøke ayatollah Khomeynis mausoleum sammen med tusenvis av troende? Dette gravstedet er fremdeles under påbygning og vil nok ende opp som et av de mest påkostede i verden. Underlig var det også å falle i staver over vakre vaser og krukker som er mer enn 7000 år gamle - og superglaserte steiner hvor siste polish var utført med haiskinn. Inntrykkene var mange og sterke, og vi fikk innblikk i en annen kultur som gav rom for ettertanke.

Vi reiser gjerne tilbake til Iran med Terje og anbefaler turen på det sterkeste.