Svar til Bente Dahl Storm

Jeg håper ikke at representantene føler seg lurt i sak 8. Det vil være synd for foreningsdemokratiet, for sekretariatet og for hovedstyret som på forhånd hadde forsøkt å redegjøre grundig både for fordeler og ulemper ved salg av eiendommen i Frederik Stangs gate 20, og om mulige nye lokaler for foreningens sekretariat.

Mange vil ha sterke og ulike meninger om hvordan foreningens sekretariat kan og bør drives. Det er imidlertid ikke representantenes oppgave å opptre som arbeidsgiver eller arbeidsleder for de ansatte. Representantenes fremste oppgave er å fortelle styret hvilke oppgaver medlemmene ønsker at foreningen skal løse og til hvilken pris. I tillegg skal representantene legge føringer for hvordan foreningens finansielle midler skal forvaltes.

I prinsippet er det dette sak 8 dreier seg om. Hva som er gode lokaler for foreningens sekretariat, må de som leder sekretariatet i det daglige og hovedstyret ta stilling til.

Det etterlyses en dokumentasjon på plassbehovet i sekretariatet. Det er ikke sagt at det ikke er plass til flere ansatte innenfor husets vegger. Vi vet heller ikke hvor mange ansatte foreningen vil ha behov for i de nærmeste årene, men flere hoder og hender trengs bl.a. for å sette i verk obligatorisk etterutdanning.

Flere personer vil raskt innebære bygningsmessige endringer i huset. Det betyr høyere husleie. Samtidig er vi begrenset av husets nåværende ytre og kan ikke endre så mye som en sprosse i et vindu uten å bryte loven. Det gir begrensinger i forhold til at de ansatte skal ha lokaler som tilfredsstiller arbeidsmiljølovens krav, og at lokalene oppleves som lyse, innbydende og at de fremmer godt arbeid.

Det har vært jobbet lenge og grundig med denne saken. Vi hadde håpet å få inn bud på eiendommen før representantskapsmøtet, slik at representantene kunne opplyses om hva markedet er villig til å gi for eiendommen. Imidlertid var det ingen budgivere som ønsket å vise kortene før de visste om det faktisk ville bli salg. Etter møtet er det kommet bud, og disse blir vurdert grundig.

Når det gjelder investering i ny eiendom er det ikke noe prinsipielt i veien for at foreningen kjøper egne lokaler, men gode kontorbygg basert på sameie er sjelden vare i sentrale Oslo. I en periode fram til 1994 var Tannlegeforeningen deleier i et sameie i Kronprinsens gate. Erfaringene derfra frister heller ikke til gjentakelse.