Å flytte og lære

Tannlegeforeningen har avviklet sitt årlige landsmøte, på Lillestrøm utenfor Oslo. Dette Tidende inneholder mye stoff derfra. Forhåpentligvis kan noen som ikke var der få utbytte av det, og de som var der kan kanskje få en nyttig repetisjon. Det var et godt besøkt landsmøte, og mange kom for å gå på forelesninger og lære mer om faget, og annet.

Omtrent samtidig, eller idet dørene stengte på Lillestrøm for denne gang, flyttet Tannlegeforeningens sekretariat inn i nye lokaler i Vika i Oslo. Hvorfor man bestemte seg for å flytte står det mer om i intervjuet med foreningens generalsekretær. Han snakker blant annet om effektivitet i arbeidet og samarbeidsmuligheter for de ansatte, om å slippe å eie og vedlikeholde og om nærhet til sentrale samfunnsinstitusjoner. Og om økonomi.

I Tannlegeforeningens nye lokaler er det blant annet lagt til rette for produksjon av avansert nettbasert videreutdanning. Dette er en satsing i forlengelsen av beslutningen om innføring av obligatorisk etterutdanning for Tannlegeforeningens medlemmer. På NTFs informasjonsmøte ble det snakket en del om den nye satsingen. I neste nummer av Tidende vil vi se nærmere på hva satsingen går ut på og få vite mer om hva medlemmene kan vente seg av tilbud i tiden fremover. Vi som holder til i samme etasje og er naboer til det nye studioet ser at det allerede er aktivitet og at ting begynner å skje.

Det handler altså ganske mye om å flytte, og om å lære, for ikke å si lære bort, denne gangen. Noe er nytt når det gjelder bortlæringen. Det blir helt sikkert spennende, og det må til. Det meste er imidlertid gammelt, og forhåpentligvis godt. Da tenker jeg på NTFs landsmøte, og den formen for etterutdanning.

Og jeg tenker også på Tidendes etterutdanningsvirksomhet. Vi fortsetter med å bringe fagstoff som det er meningen leserne skal lære av. Vi har nylig hatt et inspirerende møte med vårt redaksjonsråd, bestående av gode folk fra alle tre lærestedene. Det gir oss innsikt i hva som skjer av forskning og andre ting ved universitetene, og tips om hva det kan bli fagstoff av. Våre samarbeidspartnere i redaksjonsrådet er svært viktige for oss, og vi setter stor pris på deres engasjement i å hjelpe oss med å få frem et best mulig tidsskrift til leserne.

Det viktigste er at vi lærer. Helst så lenge vi lever. Hvilken måte vi velger å gjøre det på, eller hvilken måte livet gir oss læring på, er kanskje av underordnet betydning. Noen lærer best på den ene måten, andre på en annen. Noen ganger får vi ikke velge, og lærer hardt og brutalt av det som skjer.

Av flyttingen har jeg lært at jeg samlet på mye gammelt gods jeg ikke trengte. Det har jeg nå kastet. Og for tiden kaster jeg meg over oppgavene mine med liv og lyst, fra et så å si blåst kontor i tiende etasje i huset som sees på forsiden av Tidende denne gangen.

Noe av det nye med å flytte til nye lokaler et annet sted i byen er at jeg må gå nye veier for å komme frem. Det er også inspirerende, for meg. Det er nesten så jeg vil anbefale det. Å prøve noen nye veier av og til, og se hva som skjer. Se om du kommer frem til noe annet enn du gjorde før. En trenger ikke gjøre noe så dramatisk som å flytte for å prøve den metoden. Det var ikke det jeg mente med anbefalingen. Det går an å gjøre det fra der en er.

Jeg sier lykke til, jeg - med læringen og de nye veiene. Det er mange av dem, tror jeg. Hvis vi først begynner å se nærmere på det.