Hjelper og skader

Leger kan hjelpe folk ut av et usunt liv, og de risikerer å øke folks skam og skyldfølelse, skriver forskning.no. Faren for skam og skyld hos pasienten øker dersom legen ikke er flink nok til å kommunisere, viser en ny doktoravhandling fra lege og forsker Eirik Abildsnes.

- Ikke alle synes det er greit at legen uoppfordret tar opp røykeslutt, for eksempel. Legens utfordring er at han vet det gjerne er en sammenheng mellom røykingen og luftveisinfeksjonene som pasienten stadig kommer til legen med.

- Samtidig som det er en fare for at pasienten blir krenket av samtalen, sier Abildsnes til forskning.no. Abildsnes mener at det å tilpasse kommunikasjonen individuelt for å nå fram med budskapet er spesielt viktig når det er snakk om sensitive temaer som overvekt og røyking.

Han har analysert maktforholdet mellom lege og pasient på bakgrunn av samtaler turnusleger og allmennleger i etterutdanning har hatt i fokusgrupper. Her diskuterte legene konsultasjoner som handlet om pasienters livsstil.

Et av funnene antyder at leger som er flinke til å kommunisere, setter pasientene i bedre stand til å gjøre endringer og utvikle sunnere vaner.

- Legene har som en del av sitt samfunnsoppdrag å påvirke pasienter til bedre levevaner, men de legene jeg intervjuet medgir samtidig at det kan være vanskelig å få til endringer av livsstil som varer over tid, sier Abildsnes.

I analysen viser det seg at legene kan føle maktesløshet når det Abildsnes kaller kompleks kommunikasjon oppstår.

Dette er tilfeller der det er vanskelig for legen å få definert klare tiltak som kan forbedre pasientens livsstil, eller når pasienten viser motstand mot eller ignorerer legens forslag.

I avhandlingen viser Abildsnes fram flere av kommunikasjonsverktøyene som fastlegene i studien brukte i konsultasjoner om usunne levevaner.

- Dette kan være alt fra språkbruk, fysiske undersøkelser, relasjonen til pasienten, og litt mer uortodokse hjelpemidler som humor og overraskelser, sier Abildsnes.

Abildsnes mener legene har et forbedringspotensial i å velge riktig verktøy fra kassen.

- De kan bli bedre til å tilpasse sin kommunikasjon, se an pasientene og dessuten være oppdatert på kommunikasjonsverktøy. Det gjelder ikke bare for legestudenter, men også erfarne leger. De etablerte trenger også oppfriskning og fornyelse, sier Abildsnes.

Han sier økt bevissthet om maktforholdet mellom lege og pasient kan redusere risiko for skade i kommunikasjonen.

- I utgangspunktet er det et asymmetrisk forhold, der pasientene kommer til legen som har kunnskapen og oversikt over tiltak som kan brukes, men de må benyttes på riktig måte, sier Abildsnes.