§§§Spør advokaten
NTFs advokater får mange spørsmål om praktiske og juridiske problemstillinger fra tannlegenes hverdag. Tidende tar opp enkelte av disse problemstillingene i en egen spalte. Leserne oppfordres til å komme med egne spørsmål som kan sendes til redaksjonen.
Taushetsplikt og inndrivelse av pengekrav mot pasienter
Jeg vurderer å opprette en factoringavtale, slik at jeg kan konsentrere meg om å være tannlege, og slipper å bruke tid på å inndrive fordringer mot pasienter. Kan jeg gjøre dette uten at det er i strid med tannlegers taushetsplikt? Vil dette være annerledes enn ved bruk av et inkassoselskap?
Svar: Tannleger som er næringsdrivende og registrert i Foretaksregisteret kan opprette factoringavtale, jf panteloven § 4-10. Factoring innebærer vanligvis at tannlegen selv sender ut fakturaer til pasienten. Factoringselskapet overtar deretter rettighetene til tannlegens kundefordringer, og ansvaret for å administrere og finansiere fordringene.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at tannlegens taushetsplikt også gjelder i slike tilfeller, jf helsepersonelloven § 21. Som helsepersonell skal du hindre at andre får «adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell». Du må derfor unngå å oversende taushetsbelagte opplysninger knyttet til fordringen. Det at man har en tannlege er ikke omfattet av taushetsplikten, og sannsynligvis heller ikke at man har vært hos tannlegen.
Taushetsplikten kan ivaretas på ulike måter. Dersom det er sensitive opplysninger i fakturaen må disse «sladdes» eller skjules før du sender kopi av fakturaen videre til factoringselskapet.
Det kan være hensiktsmessig at taushetsbelagte opplysninger tas inn i et vedlegg til originalfakturaen som sendes pasienten. Det må tas inn en klausul nederst i fakturaen om at «spesifisert oversikt over fakturagrunnlaget følger vedlagt». Fakturaen kan sendes til factoringselskapet uten vedlegget.
Det gjøres i den forbindelse oppmerksom på at bokføringsforskriften stiller krav om å dokumentere tjenestens art og omfang. Det vil derfor sannsynligvis ikke være tilstrekkelig å opplyse at fakturaen gjelder «tannbehandling», og at «ytterligere opplysninger om utført behandling kan fås ved direkte henvendelse til tannlegen».
Taushetsbelagt informasjon kan for øvrig gis til andre når pasienten samtykker, jf helsepersonelloven § 22. Dersom pasienten delvis opphever taushetsplikten og uttrykkelig tillater at fakturagrunnlaget oversendes factoringselskapet, vil man forebygge at det kan stilles spørsmål ved dette i ettertid. Det antas at tannlegen kan sette dette som vilkår for å godta en faktureringsløsning, i en situasjon hvor pasienten tross alt kan velge å betale kontant.
Ovennevnte retningslinjer vil gjelde tilsvarende ved bruk av inkassoselskap.