Kortere liggetid, flere reinnleggelser

Etter innføringen av innsatsstyrt finansiering har både ventetiden og liggetiden ved norske sykehus gått ned. Samtidig har antall reinnleggelser økt, viser en fersk doktorgrad fra Universitetet i Bergen.

I 1997 ble innsatsstyrt finansiering (ISF) innført for å knytte inntekts- og aktivitetsnivå nærmere hverandre. Deler av utgiftene til pasientbehandling refunderes basert på diagnoserelaterte grupper (DRG). Hver DRG har en gjennomsnittspris som reflekterer hva det normalt koster å behandle pasienter innen denne gruppen.

- Prisen er uavhengig av ressursbruken og hvor lenge pasienten blir liggende på sykehuset. Det er en gjennomsnittspris, og den skaper insentiver til mer effektiv drift og reduserte ventetider, forteller Afsaneh Bjorvatn som har forsket på reformen.

I arbeidet med doktorgraden fant hun at bruken av ISF på avdelingsnivå har økt fra 26 til 60 prosent i perioden fra 1999 til 2004 .

- Det har ført til at produktiviteten har økt uten at det har gitt økte kostnader, sier hun.

Men ISF er ofte blitt beskyldt for å prioritere effektivitet over kvaliteten på behandlingen. Er det hold i disse anklagene? For å finne ut det undersøkte Bjorvatn én million reinnleggelser av eldre pasienter i perioden fra 1999 til 2006. Da fant hun det bevist at ISF kan føre til at pasienter skrives ut for tidlig.

- ISF gir insentiver til å skrive ut pasienter for tidlig. Det kan gi lavere kvalitet på behandlingen og det kan føre til at komplikasjoner ikke oppdages. Jeg har funnet at tidlig utskriving øker antall reinnleggelser blant eldre pasienter. Økningen er liten, men signifikant. Samtidig har pasienter som sendes til andre institusjoner i stedet for å sendes hjem større sannsynlighet for å bli reinnlagt. I perioden har liggetiden på sykehusene gått ned, men samtidig har antall reinnleggelser gått opp, sier Bjorvatn.