Bakgrunnsopplysninger og forskningskompetanse

Av de 1805 tannleger og tannpleiere med e-postadresse riktig registrert hos NTF og NTpF som mottok invitasjon til å delta i undersøkelsen, var det 745 som svarte (svarprosent 41,3). Det ble ekskludert 11 som ikke besvarte punktet om yrkesbakgrunn, 27 pensjonister og 27 som kun jobbet på universitet eller høyskole. Totalt antall som inngikk i analysene ble da til sammen 680 (tabell 2).

Av disse arbeidet 63,1 % i privat sektor (PT), 31,9 % i offentlig (OT) og 5,0 % både offentlig og privat. De fleste, 531 (78,1 %), var allmenntannleger, 73 (10,7 %) var tannleger med spesialistutdanning, og 76 (11,2 %) var tannpleiere. De aller fleste, 638 (93,8 %), arbeidet klinisk, 42 (6,1 %) arbeidet kun administrativt. Blant deltakerne var det 398 (58,4 %) som oppgav at de hadde ingen forskningskompetanse mens 19 hadde doktorgrad. Ti av de med doktorgrad hadde arbeidssted i Oslo, og 4 hadde deltidsstilling på universitet eller høyskole. Det var kun fra Hedmark det ikke ble innrapportert tannleger med doktorgrad.

Det var 74 (10,9 %) som hadde vært medforfatter på publisert vitenskapelig artikkel, mens 88 (12,9 %) hadde vært med på å samle inn data i forskningssammenheng, 155 (22,8 %) hadde skrevet master- eller prosjektoppgave i eget fagområde, mens 8 (1,2 %) hadde mastergrad fra annet fagområde. Til sammen 282 (41,5 %) rapporterte erfaring fra forskningsrelatert arbeid, men kun 39 (5,7 %) oppga at de per i dag var aktive i forskning.

Blant de 641 som ikke var aktive i forskning, var det 10 som hadde doktorgrad, 139 hadde skrevet mastergrads- eller prosjektoppgave i eget fag, 7 mastergrad fra annet fagområde, 66 hadde bidratt til datainnsamling og 56 hadde vært medforfatter på minst en vitenskapelig artikkel.

Tannpleierne rapporterte mindre forskningskompetanse og -erfaring enn tannlegene. Tolv hadde vært med på datainnsamling, ingen hadde master- eller doktorgrad.

Meninger

De fleste av deltakerne (70,9 %) mente at «å være med i et forskningsprosjekt vil gjøre min kliniske hverdag mer interessant». De forskjellige yrkesgruppene mente likt om dette. Statistisk signifikant flere av dem som var aktive i forskning, var positive enn dem som ikke var aktive (p<0,001).

Deltakere fra OT var mer positive til utsagnet om at det at det var interessant for dem å være med i forskning enn deltakere fra PT (p = 0,02). På påstanden «Økt aktivitet innen klinisk forskning vil gi et bedre tilbud til pasientene» svarte 89,6 % at de var enige eller helt enige. Yrkesgruppene i OT og PT svarte likt om dette. Statistisk signifikant flere av de som ikke var aktive innen forskning svarte nøytralt eller negativt (p<0,001).

Vil tannhelsepersonell i klinisk virksomhet forske?

På spørsmålet om de ville gå på kurs om klinisk forskning, svarte 440 (64,7 %) ja.

Det var signifikant flere i OT (71,9 %) enn i PT som ville gå på kurs (61,5 %; p = 0,005). Det var ingen forskjell mellom yrkesgruppene (allmenntannleger 64,6 %, tannleger med spesialistutdannelse 65,8 %, tannpleiere 64,5 %).

Fagområder

Ved analyse av spørsmål om forskningstema viste det seg at cirka en fjerdedel kun var interessert i ett forskningstema (25,4 %) eller én aldersgruppe (29,7 %). De hyppigst foretrukne temaene blant klinikerne totalt var tverrfaglig samarbeid med andre medisinske miljøer (28,7 %), smertebehandling (26,9 %) og atferdsfag og kommunikasjon (25,4 %). Det var statistiske forskjeller på hva personell i PT og OT ønsket å forske på. En større andel blant PT ønsket å forske innen protetikk, smertebehandling, periodonti, endodonti og kirurgi, mens flere i OT ønsket atferdsfag, tverrfaglig medisin, karies og forebyggende arbeid (figur 2). Som forventet ønsket flere innen PT å forske på pasienter fra 31 - 70 år, mens flere i OT ønsket aldersgruppen 0 - 20 år (figur 3)

Tiltak som kan initiere forskningsaktivitet

På spørsmål om tiltak for å øke motivasjon for forskning var kurs som øker klinisk kompetanse, det hyppigst besvarte alternativ. Signifikant flere i OT enn PT vil øke sin forskningskompetanse og synes det er viktig å ha det på sin CV (tabell 4)

Forskning på bekostning av fritid?

De fleste deltakerne, 59,9 %, mente at dersom de skal være med i forskning, må det foregå i ordinær arbeidstid, mens 41,9 % ville bruke av sin fritid til forskning. Flere i PT ville bruke fritid, mens langt flere i OT ville at det måtte foregå i ordinær arbeidstid. Likeledes var det statistisk signifikant flere tannleger (44,4 %) enn tannpleiere (31,6 %) som ville bruke fritid (p= 0,002) (tabell 5)

Klinikerne - en ubenyttet ressurs i FOU-arbeid?

Kliniske studier utført i tannhelsetjenesten er en mangelvare. Strand og medarbeidere (10) fant at fra 1971 - 91 minket antall publikasjoner om kliniske behandlingsmetoder. De diskuterer blant annet noen fordeler med studier utført i tannhelsetjenesten fremfor i rene universitetsmiljøer, nemlig at pasientene i tannhelsetjenesten er mer representative for normalbefolkningen, og at behandlingene reflekterer det reelle tilbudet til pasientene fordi behandling utføres av tannleger med tids- og inntjeningspress.

I denne sammenheng er et interessant funn fra denne undersøkelsen at det kan se ut som om tannhelsepersonell også er opptatt av faktorer utenom de tradisjonelle operative fagområdene da hyppig prioriterte fagfelt var tverrfaglig samarbeid med andre medisinske miljøer, smertebehandling og atferdsfag/ kommunikasjon. På noen felter skilte privat og offentlig tannhelsetjenste seg på måter som gjenspeiler deres arbeidsområder. De fleste hadde preferanser innen sitt daglige virke dvs. større andel i PT ønsker å forske innen protetikk, smertebehandling, periodonti, endodonti og kirurgi, mens flere blant OT ønsker atferdsfag, tverrfaglig medisin, karies og forebyggende arbeid.

Kvalitet i FOU-prosjekter

Mange deltakere ønsker kompetanseheving ved å gå på kurs, og de ønsker å delta i ulike deler av forskningsprosessen, for eksempel ved å bidra med datainnsamling eller kliniske ideer og råd. Kun ca. 1/4 ønsker å være så aktive at de deltar i hele prosessen. Dette er viktig å ta med i planlegging og organisering av studier.

I helseforetakene er det de siste år gjennomført en betydelig kompetanseheving innen forskning og kunnskapsbasert praksis for alle helsefaglige yrkesgrupper. Blant annet har opprettelsen av Kunnskapssenteret i 2004 (www.kunnskapssenteret.no) vært viktig for dette arbeidet. Kvaliteten på forskning i helseregionene har økt betydelig, noe som blant annet gjenspeiles i høye formelle krav til kvalitet på studier publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening (11). Tilsvarende kompetanseheving bør også skje i tannhelsetjenesten. Det er viktig med god kvalitet på FOU innen tannhelsetjenesten både for å få godt utbytte av arbeidet, og for å sikre troverdighet mot øvrig forskerverden (12).

Det trengs personer som kan ta ansvar for alle deler av prosessen. Kompetansesentrene bør tildeles sentral rolle i dette. For å sikre god kvalitet på praksisnær forskning er det viktig å ha tette og forpliktende bånd mellom odontologiske kompetansesentre, universitetsmiljøer og andre relevante fagmiljøer for eksempel forskningsenheter i allmennmedisin (AFE) (13). Det må prioriteres å etablere finansielle og praktiske ordninger gjennom robuste samarbeidsformer mellom kompetansesentrene og universitetene. Dette vil kunne bidra til en reell kvalitets- og kvantitetsutvikling av FOU-arbeid i tannhelsetjenesten.

Økonomi

I undersøkelsen viser spesielt privat sektor en stor vilje til å bidra til forskningsprosjekter på sin fritid. Dette er prisverdig og sier noe om hvor stor viljen faktisk er. Imidlertid er det svært viktig at FOU-arbeid blir profesjonelt utført, og da kreves forutsigbar finansiering. Modeller for finansiering er diskutert i Sverige (13). De rapporterer erfaringer fra forskjellige modeller. Tildeling av forskningsmidler til deltagende klinikker eller at deltagende klinikker får lavere økonomiske krav. Den første modellen synes mest aktuell spesielt for PT. Det er derfor av stor viktighet at det bevilges midler til frikjøp og stipendordninger

Etter artikkelforfatternes mening vil det være en god løsning å gi øremerkede stipender til 50 - 100 % prosjektstillinger i 1 - 3 år. Dette kan gi interesserte klinikere som vil forske mulighet til å organisere seg med vikar for å kompensere inntektsbortfall.

Stortingsmeldingen om tannhelsetjenesten (1) signaliserer at samfunnet ønsker mere forskning og utviklingsarbeid i tannhelsetjenesten for å evaluere eksisterende og nye behandlingsmetoder og tiltak. Således er det per i dag et momentum for å igangsette adekvate tiltak.