Materiale og metode

Materialet omfatter alle tannlegestudenter som gikk slutten av 10. semester ved De odontologiske fakultetene i Oslo og Bergen, fra våren 2001 til 2009. Siden fakultetet i Oslo har avsluttende eksamen to ganger i året omfatter materialet også studenter fra høsten 2009. Det ble delt ut i alt 820 spørreskjema, og 731 (89 %) av studentene fylte ut og returnerte skjemaet. Tabell 1 viser fordelingen av tannlegestudenter etter kjønn, utdanningssted og oppvekstregion.

Det anvendte spørreskjemaet omfattet følgende forhold: Generelle bakgrunnsopplysninger, ektefelles eller samboers jobbsituasjon og ønsker for arbeidssted både med hensyn til sektor og fylke. Det ble også stilt spørsmål om i hvilken grad grunnutdanningen hadde forberedt studentene for jobb i henholdsvis offentlig og privat praksis og for forskning. Oppvekstkommune ble kategorisert i tre grupper etter antall innbyggere (<10 000, 10 000 - 30 000, >30 000). Svar på spørsmål om ønskede arbeidsforhold er gitt på en skala fra 1 - 5, der 1=lite viktig og 5= svært viktig. Det var 29 spørsmål relatert til hovedspørsmålet: Hva kjennetegner en jobb du vil være fornøyd med? Underspørsmålene var inndelt i tre tematiske grupper: 1) Arbeidstid og lokalisering, 2) faglig innhold, og 3) organisering, ledelse og belønning. Data ble systematisert og analysert ved bruk av statistikkprogrammet PASW Statistics 18. Resultatene presenteres i frekvenstabeller og som gjennomsnittsskår. Det ble foretatt en faktoranalyse innen hver av de tematiske undergrupper av spørsmål. Faktoranalysen antar at de observerte variablene er lineære kombinasjoner av et mindre antall underliggende dimensjoner (10). Man forsøker altså å redusere mange korrelasjoner mellom ulike variabler til et mindre antall faktorer som forklarer mønsteret av korrelasjoner.

Faktoranalysen undersøker først hvilke av indikatorspørsmålene som henger sammen i den tetteste strukturen, det vil si tar ut den største delen av den samlete variansen i variablene. Deretter gjennomføres analysen, slik at den nest sterkeste struktur blir identifisert. De to strukturene som ble utskilt først og forklarte mest av den observerte variansen i hver av faktoranalysene, ble omformet til seks nye variabler. Grensen for hvilke elementer som ble inkludert, ble satt til faktorskår < 0,50. De nye variablene ble gitt navn etter strukturen. De nye uavhengige variablene ble inkludert i multiple regresjonsanalyser av studentenes oppfatning av viktigheten av å jobbe i henholdsvis offentlig tannhelsetjeneste og privat praksis og å eie privat praksis.

Resultater

Studentenes oppfatning av hvor de syntes det var viktig å kunne jobbe samt synet på det å eie privat praksis fremgår av Tabell 2. Det var klart flere kvinnelige tannlegestudenter som syntes at det var viktig å kunne jobbe i Den offentlige tannhelsetjenesten. Denne forskjellen var ikke til stede i synet på viktigheten av å kunne jobbe i privat praksis, men dukket opp i synet på å kunne eie privat praksis. På spørsmålet om en eventuell første stilling i Den offentlige tannhelsetjenesten ville bli et midlertidig valg, svarte 69,4 % av de mannlige og 55,7 % av kvinnene tannlegene ja. I samme rekkefølge svarte 7,1 % og 9,7 % nei, mens henholdsvis 23,5 % og 34,6 % svarte vet ikke. I Bergen svarte 55,7 % ja, og i Oslo svarte 64,0 % ja. Figur 1 viser at det var til dels stor variasjon mellom utdanningsårene fra 2001 til 2009 med hensyn til om første jobb i offentlig tannhelsetjeneste ville bli en midlertidig jobb eller ei. I 2008 og 2009 var det klart færre av studentene som mente det ville være et midlertidig valg. På spørsmål om noen i din nære familie hadde egen privat praksis svarte 17,4 % ja.

På spørsmålet om grunnutdanningen hadde forberedt studentene for jobb i henholdsvis offentlig og privat praksis og for forskning, svarte både kvinnelige og mannlige studenter at de følte seg bedre forberedt på praksis enn på forskning. Det var ikke forskjell mellom kjønnene med hensyn til forberedelse til offentlig og privat praksis, men statistisk signifikant (p<0,00) flere av de mannlige studentene svarte at utdanningen hadde forberedt til forskning ( =2,39) enn de kvinnelige studentene ( =2,11). Signifikant flere med utdanning i Bergen svarte at utdanningen hadde forberedt til jobbing i den offentlige tannhelsetjenesten (Bergen =3,95, Oslo = 3,63). Det var ikke forskjell med hensyn til forberedelse til jobbing i privat praksis mellom utdanningsstedene (p=0,285). Det var en liten og så vidt statistisk signifikant forskjell mellom utdanningsstedene i favør av Bergen med hensyn til forberedelse til forskning (p=0,04).

Trettiseks og 35 % av de mannlige og kvinnelige tannlegestudentene hadde fått jobb på undersøkelsestidspunktet, det vil si 1 - 2 måneder før de ble uteksaminert. Blant Bergensstudentene hadde 57,7 % fått jobb, mens prosentandelen var 21,1 blant de som var utdannet i Oslo. Av de som hadde fått jobb, skulle 41,7 % av de mannlige og 57,1 % av de kvinnelige tannlegestudentene begynne i offentlig tannhelsetjeneste. Av de mannlige tannlegestudentene svarte 23,2 % at de skulle i militæret etter endt utdanning. Femtitre og 56 % av de mannlige og kvinnelige studentene var på undersøkelsestidspunktet gift eller samboende. Åttiseks prosent av de mannlige studentene og 68,3 % av de kvinnelige studentene anså muligheten for at ektefellen kunne få jobb utenfor sentrale strøk som god eller svært god. Mindre enn tyve prosent av de tannlegestuderende mente det var viktig å få en jobb i nærheten av oppvekststed. Det var derimot viktig at jobben var i eller nær et større tettsted (65,3 %).

Diskusjon

I diskusjonen av funnene er det vesentlig å være oppmerksom på at svarene stammer fra tannlegestudenter sent i siste studieår. Studentene har dannet seg meninger og synspunkter på basis av erfaringer fra praksisstudier, fra familie/venner og fra generelle inntrykk av arbeidslivet. Selv om både styrken i de enkelte synspunkter og selve synspunktet kan endre karakter etter noen års erfaring i tannhelsetjenesten, må vi likevel anta at en del valg foretas på det aktuelle tidspunkt på basis av meninger og synspunkter der og da.

Funnene har vist at kjønn hadde betydning for viktigheten av å jobbe i offentlig tannhelsetjeneste, og at det å jobbe i privat praksis var like viktig for begge kjønn. De mannlige studentene la mer vekt på å eie privat praksis enn de kvinnelige. På tilfredsstillende inntekt og flere andre kjennetegn ved ønsket praksis var det liten forskjell mellom kjønnene. Regulert arbeidstid slik at jobben ikke går for mye ut over familie og fritid var viktig for begge kjønn. I offentlig tannhelsetjeneste er arbeidstiden regulert, og i privat praksis kan en i større grad regulere arbeidstiden selv. Både kvinnelige og mannlige studenters vurdering av om hvorvidt første jobb i Den offentlige tannhelsetjenesten ville bli midlertidig, endret seg i perioden 2001 - 2009. Dette faller i tid sammen med en bedre rekruttering og dermed færre ubesatte stillinger i offentlig tannhelsetjeneste fram mot 2010. Forklaringen kan trolig søkes i en kombinasjon av finanskrise og større fleksibilitet i arbeidsforholdene i Den offentlige tannhelsetjenesten.

Undersøkelsene ble gjennomført ved universitetene i Oslo og Bergen. Etter hvert som tannlegestudentene er blitt uteksaminert fra Tromsø har de deltatt i spørreskjemaundersøkelsen, men de er ikke inkludert i denne studien. Undersøkelsen har en god svarprosent, og det er en styrke at den ble utført over en tidsperiode. Forutsetningene for analysene er godt ivaretatt. Resultatene av faktoranalysen var entydige i den forstand at det forekom sterke faktorladninger og samme utgangsvariabel ikke ladet på flere faktorer. Kjønn var den viktigste kategoriske variabelen i denne undersøkelsen og var signifikant for studentenes opplevde oppfattelse av viktigheten av å jobbe offentlig, privat og å eie privat praksis. Likevel bidro variabelen kjønn ikke mye til den forklarte variansen i variablene. De multiple regresjonsanalysene ble derfor gjennomført uten variabelen kjønn.

Funnene skal tolkes med en viss forsiktighet med hensyn til de kjønnsrelaterte forskjellene. Det er usikkert hvordan den faktiske yrkeserfaringen vil påvirke de meninger studentene hadde. Det er foretatt undersøkelser blant ansatte i Den offentlige tannhelsetjenesten som viser hvilke arbeidsrelaterte forhold som var viktige (11, 12). Å trekke disse resultatene inn her kan bli bakoverskuende. Det er ikke mulig å avgjøre om endrede synspunkter skyldes at studentene representerer en helt ny kohort av synspunkter eller i hvilken grad studenters synspunkter alltid modifiseres i møtet med praksis. Én tolkning er imidlertid at mange kvinnelige tannlegestudenter finner jobb i Den offentlige tannhelsetjenesten forenelig med egne behov. De kvinnelige nyutdannede tannlegene ønsker egnete forhold for å kombinere yrkesliv med det å få barn, men er for øvrig like interessert i selvstendighet, ansvar, kollegiale forhold og lønn som mannlige tannleger. Dette er en interessant mulig utvikling fordi forskning fra 1990-tallet var preget av at flere kvinner enn menn begrenset sin ultimative karriereforventning på grunn av mangel på tillit til egne ferdigheter (13). Mestringstro (entrepreneurial self-efficacy) og selvtillitt (self-confidence) var en sentral forklaring på forskjellen mellom kvinnelige og mannlige ambisjoner på arbeidsmarkedet på 1990-tallet (14).

Kvinner hadde lavere forventninger enn menn til suksess innenfor mange ulike yrker, og personer med høy mestringstro hadde sterke intensjoner om å etablere seg selvstendig (15). Det var større overensstemmelse blant mannlige enn blant kvinnelige tannlegestudenter med hensyn til ønskede karriereplaner og det de trodde de faktisk kom til å gjøre (9). Det er usikkert om denne forskjellen fortsatt eksisterer. Det er grunn til å anta at kvinnelige profesjonelle i Norge i dag har høyere ultimative karriereforventninger og sterkere følelse av mestringstro enn tidligere. Det kan derfor tenkes at flere kvinner enn tidligere vil jobbe en del av karrieren i offentlig regulert virksomhet og kanskje senere i selvstendig regulert privat praksis.

Det utdannes betydelig flere kvinnelige enn mannlige tannleger nå. Dette vil ha noen konsekvenser som vi ikke helt ser rekkevidden av. Noen av dem er knyttet til konkrete forhold i arbeidslivet som for eksempel andelen som tar fødselspermisjon og lengden av ønskete årsverk. I denne artikkelen har vi anlagt et spesifikt kjønnsperspektiv for å kunne avdekke eventuelle andre konsekvenser av den kommende kjønnsfordeling. Vi tenker her på rekruttering til sektorene i tannhelsetjenesten og til forskning. Det var ingen kjønnsforskjell med hensyn til om utdanningen hadde forberedt til offentlig eller privat praksis, men de mannlige tannlegestudentene følte seg mer forberedt på forskning. Ut fra den faktiske høye rekrutteringen av kvinner til utdanningsstillinger ved universitetene, synes det at mannlige tannlegestudenter føler seg bedre forberedt til forskerkarriere ikke å ha betydning for dagens rekrutteringsmønster.

Av hensyn til fremtidig rekruttering til offentlig og privat praksis og til forskning, er forståelsen av hvordan kvinnelige og mannlige studenter resonnerer og velger viktig. I et befolkningsmessig lite land som Norge er koblingen mellom profesjonsutdanning og arbeidsmarked sårbar. Kun de som faktisk vil jobbe som tannleger gjennomfører tannlegestudiet, og kun tannleger med godkjent utdanning kan jobbe i tannhelsetjenesten. For å oppnå balanse i arbeidsmarkedet må tilgangen til tannlegestudiet tilpasses tilgang fra andre land og avgang i tannhelsetjenesten. Det vil trolig bli en utfordring å skape tilfredsstillende entreprenørmuligheter særlig i den offentlige tannhelsetjenesten samtidig som lovpålagte oppgaver skal løses.