Hva kan sies å være den medisinske definisjonen på second opinion?

En second opinion er å få en vurdering av en annen kvalifisert (tann)lege eller spesialist for å fastslå en diagnose og diskutere en behandlingsplan gitt av primær(tann)legen, eller å få klarlagt alternativ diagnose og/eller andre behandlingsmuligheter.

Hva skal vi tenke på når vi blir bedt om å gi en second opinion?

De etiske reglene til NTF gir oss gode råd. Etter revidering av det etiske regelverk i 2011, er fokus ennå sterkere på pasienten i sentrum, mens kollegialiteten er tonet noe ned.

Det første vi må tenke på er at det fortsatt er stor kunnskapsasymmetri mellom den kyndige tannlege og den ukyndige pasient. Pasienten kan misforstå faglige termer. Vi skal derfor ikke uten videre forholde oss til det pasienten sier om primærtannlegens diagnoser og forslag uten å ha sett journalutskrift, røntgenbilder og behandlingsplan. Vi må ikke uttale oss på et mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Pasienten har mulighet til å be sin primære tannlege sende deg røntgenbilder, kopi av journal og behandlingsplaner. Dette skjer ofte leger i mellom. Ta kontakt med kollega ved tvil.

Å direkte kritisere en annen behandlers diagnoser og behandlingsforslag er ikke å gi en second opinion.

Det beste vi kan gjøre, er å informere pasienten ut fra egen diagnose og nøkterne vurderinger, fundert på veilederen fra Helsedirektoratet om nødvendig og forsvarlig behandling. Pasienten vil da få en videre innfallsvinkel på situasjonen. Husk også at det alltid skal finnes en diagnose før en behandling foreslås. Hvis de to diagnosene/behandlingsforslagene er veldig divergerende, kan pasienten anbefales en third opinion, gjerne hos en egnet spesialist.

Positiv kritikk av den andre tannlegen er det selvfølgelig ingenting i veien for å uttrykke! Det kan gi en pasient den emosjonelle tryggheten han/hun innerst inne etterspør.

Det er viktig å huske på at det ikke finnes en «golden standard» i tannbehandling. Årsaken til dette er den store variabelen, pasienten. To pasienter med samme kliniske situasjon, kan kreve to forskjellige behandlinger. Vi er avhengig av pasientens lokale munnhulemiljø, evne til vedlikehold, bruk av tannsettet og ikke minst pasientens ønsker og meninger om sin tannhelse. Primærtannlegen kjenner pasienten bedre enn oss, og har derfor et bedre grunnlag til uttalelse.

Hva om vi finner den primære tannlegens diagnose/behandlingsplan åpenbart i strid med faglige eller etiske retningslinjer? Dette reguleres klart i de etiske reglenes §12: Varsling.

Vi som behandlere kan også tidvis ha ønske om å få råd og vurderinger fra en spesialist eller annen kollega. Hvis vi ikke anonymiserer kasus, må vi alltid huske å innhente samtykke fra pasienten først.

Kan andre enn pasienten og tannlegen spørre om å få en second opinion? I utgangspunktet er det i orden hvis personen har nøye kunnskap om pasienten og problemstillingen. Det er likevel viktig å merke seg at også her må samtykke være gitt av pasienten. Husk å journalføre informert samtykke!

Kommunikasjon - kommunikasjon - kommunikasjon

Det er gjort flere kliniske forskningsstudier på hvorfor pasienter ønsker seg en second opinion.

Det kan for eksempel fylle et følelsesmessig behov - gi trygghet til pasienten og skape et klarere bilde av situasjon og alternativer. Hos andre kan kostnadsbesparelse være et behov - pasienten ønsker å utrede muligheten til å få gjort enklere eller billigere behandling.

De fleste studiene viser at pasienten sjelden søker å få en vurdering av en annen fordi de tviler på sin tannlege/lege, men fordi de er usikre eller misfornøyde med den informasjonen de har fått hos sin behandler. Det de oftest anfører, er at de ikke føler de har mottatt tilstrekkelig informasjon, eller at denne er gitt på en måte de ikke er fornøyd med. Igjen koker det ned til noe av det viktigste i vårt arbeid som helsepersonell, vi må ha en god og tydelig dialog med pasienten.

Som i alle situasjoner, må vi passe på å la hensynet til pasienten lede vårt virke. De fleste har sine egne ønsker og livsstilspreferanser. Dette må vi respektere, for det er alltid pasienten som skal leve videre med det som blir resultatet av behandlingen.