Ny frisk

Høsten, eller sensommeren, med skolestart og opprykk, blanke ark og fargestifter er på mange måter mye mer nytt år for meg enn januar med nytt årstall og gode forsetter.

Jeg liker å komme tilbake etter en lang ferie og møte folk igjen, det være seg klassekamerater eller kolleger, og fortelle og høre om alle sommerens opplevelser - og prøvelser.

Etter en forhåpentlig god avkobling fra studiets og arbeidets mange oppgaver og mer eller mindre hverdagslige rutinepreg, er vi forhåpentligvis klare til å ta fatt på nytt. Noen ganger med litt startvansker, fordi vi har vært så til de grader koblet fra. Og sakte men sikkert kobles vi på igjen.

Jeg liker å bruke tid på å være akkurat i denne fasen. Jeg vil gjerne dvele ved følelsen av å være uthvilt, klar og ren - som en nyskurt tavle - eller tabula rasa. Påfyllet kommer, og hverdagens timeplan fylles opp, både tidsnok og nesten før en vet ordet av det.

I denne utgaven gir vi i Tidende våre forhåpentligvis uthvilte og kanskje kunnskapshungrige lesere en solid dose faglig påfyll, med tre vitenskapelige artikler. I tillegg til aktuelt, der vi denne gangen har mye stoff fra den sørlige landsdelen.

Selv blir jeg veldig glad av å lese om gjenbruk. For meg er gjenbruk det motsatte av bruk og kast, som jeg ikke er så glad i. Det vitner om kvalitet, om at noe kan brukes lenge og vel, og gang på gang. Gjenbruk betyr at mange, eller flere, kan ha glede og nytte av den samme tingen eller det samme utstyret, og at ting kan gå i arv, fra generasjon til generasjon, eller fra land til land som i det tilfellet Tidende skriver om i denne utgaven. Noen har tatt seg bryet med å samle godt og brukbart utstyr fra norske tannleger og sørge for at brukere i Ukraina kan få glede og nytte av det, og ikke minst slik at pasienter kan få hjelp. Gjenbruk betyr at ting kan få ny verdi for nye brukere. Det minner meg om nøysomhet, nøkternhet, god forvaltning og det som i gamle dager het vinnskipelighet. Det er et ord jeg gjerne gjenoppliver. Vinnskipelig betyr energisk, flittig, foretaksom og økonomisk. Det handler om å forvalte på en god måte, og utnytte de ressursene en har, på beste måte.

Gjenbruk minner meg også om at alle ikke er på samme sted, i utviklingen, hvis jeg får kalle det det. Og at det er sånn det er. Det er greit på et vis. Det ene stadiet er ikke noe bedre enn det andre, etter min mening. Og samtidig mener jeg naturligvis at alle fortjener det beste. Det er også slik jeg tolker det når noen tar seg bryet med å ta vare på de fine, gode og fullt brukbare tingene, og føre videre. Gjenbruk er god økonomi. Særlig for den som får ta imot.

Økonomi er ikke bare vekst og økt omsetning og mer og mer. Selv om vi også trenger at det skapes nytt. Vi kan gjøre begge deler, mener jeg. Og stikkordene kan være balanse og hensiktsmessighet. Alt til sin tid og ikke minst på sitt sted. Uten at jeg skal opphøye meg selv til økonom, eller gi meg ut for å være noe jeg ikke er. Like fullt er det lov å bruke fornuft, og gi uttrykk for det en selv synes er fornuftig. For meg er gjenbruk fornuftig og riktig, og ofte det mest hensiktsmessige. Gjenbruk er best, synes jeg, mye oftere enn det faktisk finner sted.