Tankevekkende om helsetjenestens utvikling

Pågangsmot og optimisme - helsearbeid i Nord-Norge 1945 - 70

Det er ikke lett å si hva som gjorde størst inntrykk ved lesingen av denne samlingen av beretninger fra helsearbeidere som har arbeidet i Nord-Norge i etterkrigstiden, først og fremst fra 1960 og utover. Var det legen som undersøkte en gammel fisker bak et sjøhus på kaia og stilte diagnosen kreft i endetarmen og fikk ham omgående innlagt på sykehuset i Tromsø? Var det sykepleieren som opererte hesten til bestyreren på barnehjemmet, som hadde en svulst i pannen. Eller var det turnuskandidaten som ble hjertelig mottatt på trappa av distriktslegens kone, som ga ham en liste over de sykebesøkene som hastet mest? Distriktslegen var nemlig sykmeldt og de to andre legene bortreist.

Ifølge forordet oppsto ideen til denne boken en kveld da redaktøren hadde besøk av kollega Sverre Halvorsen, pensjonert professor og avdelingsoverlege i barnesykdommer. Selv er Christian Fangel psykiater med lang praksis og erfaring fra flere steder i Nord-Norge. Halvorsen hadde med manus til en artikkel om livet som distriktslege i Porsanger på begynnelsen av 1950-tallet, skrevet av nå avdøde Bjarne A. Waaler. Waaler var professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo i en årrekke, men kanskje mest kjent som rektor samme sted. Fangel fant frem et manus han hadde skrevet noen år tilbake om sin turnustjeneste i Nordland ti år senere. De ble etter hvert fascinert av tanken om å samle inn tekster fra helsearbeidere som hadde arbeidet nordpå i «gamle dager». Professor emeritus Ottar Brox ble også involvert i planleggingen av boken, men det ble Fangel som påtok seg det videre arbeidet.

Neste trekk var en presentasjon av prosjektet i Tidsskrift for den norske legeforening, Sykepleien og Den norske tannlegeforenings Tidende høsten 2009, med oppfordring om å sende inn bidrag. Målgruppen tatt i betraktning, var ikke responsen overveldende, men den var tilstrekkelig til at det ble etablert en redaksjonskomité i mars 2010. I tillegg til redaktøren besto komiteen av sykepleier Aase Stabell, tannlege Tor Ingebretsen og lege Per Adelsten Ellingsen.

Boken består av nærmere 40 kapitler og innledes med et utsnitt fra forfatteren Dag Skogheims selvbiografiske roman Tæring, der han skildrer sin ankomst til Vensmoen sanatorium. Neste kapittel, kalt Han smake no bæst den maten man har tygd sjøl, er skrevet av Leif Arne Heløe og omhandler tannlegefagets utvikling i et nordnorsk perspektiv. Deretter følger de innsendte bidragene, de aller fleste skrevet av leger, men vi finner også beretninger fra 10 sykepleiere, tre tannleger og en tannhelsesekretær.

I dagens Norge er mediene daglig fylt med beskrivelser av den ene krisen etter den andre i helsetjenesten - om ventelister for alvorlig syke pasienter, som ikke får den behandlingen de har behov for, og om frustrerte ansatte i sykehusene, som er overarbeidet og «møter veggen». Da er det tankevekkende å lese om situasjonen i Nord-Norge for bare en generasjon siden. Det er ingen tvil om at både publikum og helsepersonellet ute på småstedene nordpå stilte langt mindre krav enn de gjør i dag. Man må gni seg i øynene og lese to ganger om sykepleiere som i tillegg til sin egentlige jobb må vaske tøy, lage mat og til og med ha pasienter liggende på hybelen. Og om leger som ambulerer til fjerntliggende «filialkontorer» og kan ha en arbeidsdag på nærmere 24 timer. Arbeidsmiljøloven kom først på slutten av 1970-tallet!

Dessverre inneholder boken få beretninger fra tannhelsetjenesten. Trolig var det ikke mange som registrerte oppfordringen i Tidende om å sende inn bidrag. Tor Ingebretsen som har skrevet om sine erfaringer fra plikttjeneste i Karlsøy i Troms, og som har vært med i redaksjonskomiteen, forteller at det var kona som oppmuntret ham til å sende inn en beretning. Kunne det være en idé for neste års sommerhefte av Tidende å oppfordre tannleger som har vært på plikttjeneste, til å skrive om sine opplevelser fra den gang?

Målet for redaktøren har først og fremst vært å samle dette stoffet fordi det har historisk interesse. Hvem som er målgruppe, står det ingen ting om i forordet. Jeg tror boken kan være nyttig lesning for studenter, og den er helt sikkert interessant for «den eldre garde» som har arbeidet i helsetjenesten i den aktuelle perioden. Selv om det står lite om tannhelsetjenesten, vil jeg tro at også tannleger vil ha glede av å lese disse beretningene.

Boken er «basert på frivillighet», står det i forordet, og har fått bidrag til produksjonen fra Oslo Røde Kors, Oslo Røde Kors sykepleierforening, Helse Nord RHF og Det medisinske fakultet, UiT. Ingen av fagforeningene har altså bidratt til utgivelsen, og det er egentlig tankevekkende - det også.