Når likestillingsmål om tolv år
Ill: Yay Micro.
Kvinneandelen blant norske professorer stiger jevnt, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen er utålmodig, skriver Forskerforum.
Fra 2011 til 2012 steg andelen kvinner i de akademiske toppstillingene med 1,4 prosentpoeng til 24,4 prosent, viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning. Ifølge et notat fra Forskerforbundet har andelen steget med fem prosentpoeng de siste fire årene. Dersom trenden fortsetter, vil 40 prosent av professorene være kvinner om tolv år, i 2025. Tatt i betraktning den lange tiden det tar å kvalifisere seg til et professorat, skulle man kanskje kunne tro at utviklingen blir tatt godt imot, men statsråd Kristin Halvorsen har høyere ambisjoner.
- Det er rett og slett sånn at akademia går glipp av betydelige ressurspersoner hvis man ikke klarer å rekruttere mer balansert ved ansettelser av professorer, sier hun.
Likestillings- og diskrimineringsombudet er heller ikke imponert over tempoet.
- Dette går altfor sakte, sier avdelingsleder Bjørg Unstad.
- Det er faktisk flere kvinner enn menn som velger å ta høyere utdannelse. Det burde derfor være et godt rekrutteringsgrunnlag også til vitenskapelige stillinger, og ingen grunn til at kvinner skal være underrepresentert, sier Unstad, som også presiserer at 40 prosent kvinneandel ikke er det samme som likestilling.
- 40 prosent kvinneandel er et delmål, og ikke en beskrivelse av et kjønnslikestilt samfunn. Målet er like muligheter for alle, og 40 prosent kvinneandel ses som en indikator på at vi er på vei mot like muligheter.
Hun får støtte fra en utålmodig statsråd.
- Vi har hatt en kraftig utvikling innenfor dette feltet. Vi har en betydelig utvikling i andelen kvinner som tar doktorgrader, og det er betydelig flere kvalifiserte kvinner å velge mellom. Her må vi absolutt være mer utålmodige, sier Halvorsen.