Materiale og metode

Studien er et samarbeid mellom en faggruppe i Norsk endodontiforening (NEF) og Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ).

Dette var en prospektiv spørreundersøkelse der et tilfeldig utvalg av tannleger som arbeider i allmennpraksis i Norge, ble bedt om å rapportere om alle nye endodontiske diagnoser som de stilte i en utvalgt uke. Den norske tannlegeforenings e-postregister over tannleger ble benyttet. Randomisering ble foretatt elektronisk og 316 tilfeldig utvalgte tannleger ble invitert til å delta i spørreundersøkelsen. Deltakerne mottok et elektronisk skjema (Quest Back, Oslo, Norge) med spørsmål (tabell 1). Deltakerne fikk tilbud om et heldagskurs i endodonti.

Studien var anonym uten personopplysninger og det var derfor ikke vurdert nødvendig med godkjenning fra etisk komité eller personvernombud.

Statistisk metode

Materialet ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS versjon 18.0 (SPSS statistics, IBM Corporation, Armonk, New York, USA). For å teste ut randomiseringsprosedyrer, anvendelighet av spørreskjema, svarprosent og for å danne grunnlag for beregning av utvalgsstørrelse i studien, ble det gjennomført en pilotstudie med 210 tannleger. Seksti-tre tannleger svarte (svarprosent 30,1), og gjennomsnittlig antall endodontiske diagnoser pr. uke var 4,2 3,9. Basert på standardavviket fra pilotstudien ble utvalgsstørrelsen beregnet til 93 tannleger. Ut fra en forventet svarprosent på 30 ble 316 tannleger invitert til å delta i undersøkelsen.

Resultater

Av de 316 inviterte tannlegene returnerte 95 spørreskjemaet (svarprosent 30,1). Åtte av de 95 tannlegene ble ekskludert på grunn av ufullstendig utfylling av skjemaet. Svarene fra 87 tannleger ble analysert. Flertallet av tannlegene som svarte på spørreskjemaet (40,7 %) praktiserer i Øst-Norge, noe som samsvarer med den generelle folkemengde per 1.1.2011 fordelt på landsdel (figur 1). Endodontisk sykdom ble diagnostisert på 302 tenner, 183 tenner (60,6 %) hadde apikal periodontitt. 211 tenner (69,9 %) var symptomatiske.

Gjennomsnittet pr. tannlege i en uke var 3,5 2,9 (variasjon 0 - 16) nye endodontiske diagnoser. Fjorten av tannlegene (16,1 %) rapporterte ingen nye endodontiske diagnoser, og 5 (5,7 %) rapporterte 10 eller flere diagnoser. Hver tannlege diagnostiserte apikal periodontitt på gjennomsnittlig 2,1 3,4 (variasjon 0 - 15) og hver tannlege hadde gjennomsnittlig 2,4 2,3 (variasjon 0 - 12) tenner med symptomer. Årsaker til endodontisk sykdom er presentert i tabell 2 og valgt terapi er presentert i tabell 3. Sekstini tannleger (79,3 %) opplyste at det var praktisk mulig å henvise til spesialist i endodonti fra deres praksissted. Av de 302 tennene ble 271 (89,7 %) behandlet av allmenntannleger. Pasienter ble henvist til spesialist i endodonti for behandling av 21 tenner (6,9 %), og for 10 tenner (3,4 %) ble behandlingsalternativ ikke spesifisert.

Diskusjon

Målet med undersøkelsen var å finne antall tenner med ny endodontisk sykdom blant pasienter som oppsøker allmenntannleger i Norge. Videre ønsket vi å identifisere hvilke faktorer som forårsaket endodontisk sykdom, hyppigheten av symptomatiske tilfeller, valgt behandling, antall tenner behandlet av allmennpraktiserende tannleger og antall henvist til spesialist i endodonti.

Vår undersøkelse er den første som forsøker å estimere omfanget av endodontisk behandling i norsk allmenntannlegepraksis. Dette er viktig fordi vi mangler nødvendig kunnskap, og myndighetene etterspør større oversikt over tannbehandling i den voksne befolkning. Antallet deltakere fra de enkelte regionene gjenspeiler befolkningsfordelingen i Norge. Imidlertid har studien noen svakheter. Deltakelse i undersøkelsen var tidkrevende, noe som kan tenkes å ha betydning for lav svarprosent (30,1 %). Det finnes undersøkelser basert på spørreskjema med en langt lavere svarprosent (16), og lav svarprosent vil alltid kunne påvirke resultatene. Det var ingen mulighet for å utforske ikke-respondentene. En mulig feilkilde kan være at deltagerne fikk tilbud om et gratis heldagskurs i endodonti. Til tross for at det ikke bare var tannleger som jobber spesielt mye med endodontiske behandlinger som svarte på spørreskjemaet (16 % av tannlegene stilte ingen endodontiske diagnoser i tidsrommet), kan det spekuleres i om det kan være en mulig bias at kurstilbudet stimulerte spesielt interesserte tannleger til å delta i undersøkelsen. I tillegg kan det antas at deltagelse i en slik studie førte til økt fokus på endodontiske diagnoser. Som følge av disse faktorer er det mulighet for et noe høyt antall registreringer.

Hovedfunnene i studien gjør at det på landsbasis grovt kan estimeres hvor mye endodontisk behandling tannleger utfører. Deltakerne rapporterte i gjennomsnitt 3,5 tenner med ny endodontisk sykdom i løpet av den valgte uken. Med cirka 3 700 tannleger i aktiv virksomhet utgjør dette omtrent 13 000 nye endodontiske diagnoser pr. uke i Norge. Dette tallet må brukes med forsiktighet på grunn av bias med spesielt interesserte tannleger. T-test av resultatene mot pilotundersøkelsen viste ingen statistisk forskjell i antall diagnostiske tenner pr uke (p = 0.21). Dette bidrar til å øke validitet på funnene.

Apikal periodontitt er resultat av rotkanalinfeksjon over tid. I vår undersøkelse var 60 % av diagnosene som ble stilt apikal periodontitt, det vil si ca. 7 500 tenner pr. uke. I dag forskes det på en mulig sammenheng mellom orale infeksjoner og systemiske sykdommer. Til tross for at studier, som for eksempel Caplan, har påvist en sammenheng mellom tenner med apikal periodontitt og cardiovaskulære sykdommer hos yngre voksne menn (11), er det foreløpig usikkert om dette er av klinisk betydning. Uansett vil det fremover være viktig å forhindre tanntap ved å forebygge endodontisk behandling med konserverende behandling og videre forebygge infeksjon med pulpektomi.

At så mange som 70 % av tennene med endodontisk sykdom hadde symptomer, var ikke forventet. Endodontiske sykdommer er vanligvis asymptomatiske (16). Dette er vist i epidemiologiske tverrsnittsstudier (14). I motsetning til tverrsnittstudier, med et selektert, randomisert antall pasienter, oppsøkte mange av pasientene i vår undersøkelse tannlege på grunn av symptomer og dette kan forklare det høye antall tenner med symptomer.

Smerter i tennene er en viktig faktor for oral helserelatert livskvalitet (17), og det er en selvfølge at smerte skal behandles helst konserverende for å unngå tanntap. I studien var det kun 11 % av tenner med diagnostisert endodontisk sykdom som ble ekstrahert. Dette er i motsetning til funn i andre land (14, 18) og kan være noe av forklaringen på at norske eldre har mange egne tenner. De fleste tennene med diagnostisert endodontisk sykdom ble behandlet endodontisk av allmennpraktiserende tannleger (76,5 %). Dette er i samsvar med tidligere studier (18). Bare 6,9 % av de diagnostiserte tennene ble henvist til spesialist i endodonti, hvilket er få sammenliknet med enkelte andre land (15). Abbott og medarbeidere har vist at tilsvarende tall er 80 % i USA (15).

I vår studie behandlet allmenntannleger 3 av 4 tenner med endodontisk diagnose selv. Med cirka 3 700 tannleger i aktiv virksomhet utgjør dette omtrent 10 000 endodontiske behandlinger per uke i Norge. Dette er et betydelig antall og innebærer store kostnader for pasientene og samfunnet.

Konklusjoner

Resultatet av denne studien viser at norske tannleger i gjennomsnitt registrerer ny endodontisk diagnose på 3,5 tenner per uke. Karies var hovedårsak til den pulpale infeksjonen og apikal periodontitt var den hyppigst påviste endodontiske diagnosen. Mange pasienter hadde symptomer.