Steinaldermannen Ôtzis tenner

Ôtzi trengte tannlege. Ny forskning viser at den mumifiserte steinaldermannen som ble funnet i de italienske Alpene hadde karies, tannkjøttsykdom og dentale traumer. Funnene er publisert i European Journal of Oral Sciences, og viser at steinaldermannen hadde en diett med overvekt av kornprodukter, noe som var ganske nytt for de første menneskene som opplevde overgangen fra et jeger- og sankersamfunn til et jordbrukssamfunn.

Ôtzi er antakeligvis historiens grundigst studerte neolittiske mann. For mer enn 5 000 år siden ble han truffet av en pil og døde på en isbre mellom dagens Østerrike og Italia. Han ble mumifisert i breen og funnet av fottursister i 1991. Etter at han ble funnet, har både klær, kropp og genom blitt gjennomanalysert, og ansiktet er blitt rekonstruert. Studiene har avslørt at Ôtzi var en middelaldrende, velstående jordbruker, som levde i nærheten av der han ble funnet. Han led av hjertesykdom, leddsmerter og hadde antakeligvis Lymes sykdom, eller borreliose, sykdommen man kan få etter flåttbitt.

Men av en eller annen grunn er ikke tennene analysert før nå. Ruhli og medarbeidere bruket en CT-skanner, og fant at mannen hadde flere tenner hardt angrepet av karies, antakeligvis på grunn av den karbohydratrike dietten. Kornet ble malt til mel på stein, og det var stein- og sandrester i melet.

Ôtzis tenner viste også alvorlige slitasjeskader i tillegg til alvorlig tannkjøttsykdom. Tennene bar preg av overgangen fra en streng jeger- og sankerdiett til en jordbruksdiett, sier Ruhli til Dental Tribune International.

- Jegere og sankere spiste kjøtt og bær, mens Ôtzi spiste bearbeidet mat, sier Ruhli. Bearbeidingen gjorde variasjonen større, men utsatte samtidig tennene for langt større påkjenninger.