European Orthodontic Society

European Orthodontic Society arrangerte i år sin 89. kongress, i tidsrommet 26.-29. juni. Dette var første gang kongressen fant sted på Island, i det nyåpnede og spektakulære kongressenteret HARPA ved havnen i Reykjavik. Det var over 2 000 deltakere og cirka 1 000 kjeveortopeder som deltok. Årets hovedtemaer var agenesier og manglende tenner, interdisiplinært samarbeid og tredimensjonal bildediagnostikk. Flere internasjonalt kjente forskere og klinikere holdt interessante innlegg.

Dr. Marco Rosa fra Italia snakket om manglende tenner i den estetiske sonen. Han la vekt på at selv om introduksjonen av implantater har redusert behovet for kjeveortopedisk lukelukking, vil en naturlig rot alltid vil være det beste alternativet i smilefeltet.

Sheldon Peck fra USA tok for seg hvordan man bedre kunne forstå agenesi av tenner og kjeveortopediske problemer knyttet til det. 25 prosent av kjeveortopediske pasienter har problemer med manglende tenner, og tannagenesi er den vanligste dentale anomalien. Manglende tenner henger ofte sammen med andre problemer som forsinket frembrudd, palatinalt ektopiske hjørnetenner og tapptenner. Tidlig diagnostisering av dette tannanomalimønsteret er essensielt for å gi det beste behandlingsresultatet for denne pasientgruppen.

Dr. Bjørn Ludwig fra Tyskland, som er best kjent for sine miniskruer (TADs), snakket om klinisk anvendelse av tredimensjonale bilder. Spesielt CBCT-teknikker har medført klinisk og vitenskapelig interesse de siste årene. Siden farene ved økt strålebelastning er åpenbare, vil dette hindre at metoden blir et rutinemessig klinisk verktøy i den nærmeste fremtid. Likevel har det blitt tatt tusenvis av CBCT-opptak både før og under behandling. Dr. Ludwig viste oppdaterte prinsipper for tredimensjonal matching på stabile strukturer og visualiserte potensialet til tredimensjonalt bildeopptak illustrert ved forskjellige kliniske behandlinger (rapid maxillary expansion (RME), Cl III behandling, bløt- og hårdvevs effekter etter bruk av Herbst-behandling, condyleforandringer).

Dr. Hugo De Clerk fra Belgia snakket også om bruk av CBCT for å evaluere benforankret protraksjon av mellomansiktet i Cl III-kasus. Vekstforandringer og bruk av funksjonell apparatur har frem til i dag blitt evaluert ved bruk av todimensjonale cefalogrammer. Superponering (det vil si det å plassere strukturer over hverandre på forskjellige bilder) har vist seg å ha relativt usikker pålitelighet ved denne metoden. Noen få kommersielle dataprogrammer laget for å registrere slike forankringer ved bruk av CBCT er blitt validert og testet for metodefeil. Selv om de samme forandringene kan sees både på cefalogram og CBCT er det lettere å visualisere remodellering av fossa articulare, asymmetrisk ansiktsvekst og vekst av condylen tredimensjonalt. Selv med denne tilleggsinformasjonen er det uklart om det vil ha noen effekt på behandlingsplanen, om det forbedrer det ortopediske resultatet og om det rettferdiggjør bruken av CBCT med tanke på stråledosen man utsetter pasienten for. Denne holdningen gikk igjen hos de fleste av foredragsholderne, og Dr. Anne-Marie Kuijpers-Jagtman fra Nederland konkluderte med at det per i dag ikke foreligger noen evidens for fordelene ved bruk av CBCT i kjeveortopedi.

I tillegg til flere gode innlegg fra andre «keynote speakers» fikk også andre forskere og klinikere ti minutter per person for å presentere sine prosjekter. Jeg var så heldig å få presentere mitt prosjekt som består av et materiale på 212 agenesipasienter henvist til Eksperttjenesten ved Universitetet i Oslo fra 1998 til 2010. Pasientene var i gjennomsnitt 13 år da de ble henvist og manglet i gjennomsnitt mellom syv og åtte tenner hver. For hver pasient ble det anbefalt en behandlingsplan av teamet med spesialister ved Eksperttjenesten. De vanligste behandlingene var kjeveortopedi, implantater ved avsluttet vekst og å beholde melketenner så lenge som mulig. Cirka 80 prosent av alle pasientene hadde behov for behandling fra tre eller flere spesialister, noe som viser hvor komplisert og ressurskrevende denne tilstanden er. Siden det er viktig for denne gruppen å bevare melketenner så lenge som mulig, vurderte vi også prognosen for retinerte 2. melkemolarer i underkjeven. Melkemolarene ble vurderte med tanke på infraokklusjon, rotresorpsjon og fyllinger. De retinerte melkemolarene ble funnet å ha en moderat prognose, med infraokklusjon som den begrensende faktoren.

Arrangørene av kurset hadde også planlagt et rikt sosialt program, hvor vi første dagen ble invitert til en åpningsseremoni med kjente islandske artister og interessante foredrag om Eyjafjallajökull og geologien på Island. Vi var også på landemerket «Perlan» og spiste middag med islandske spesialiteter. På Postgraduate Disco fikk man mulighet til å stifte bekjentskap med spesialistkandidater fra andre land, og konferansen ble avsluttet med en stilfull gallamiddag.