Stor betydning for pasienten

Tannlege Ina C. Knivsberg i Stavanger sier hun er glad for at Helsedirektoratet har iverksatt dette prosjektet som vil kunne avdekke om enkelte pasienters helseplager eller orale manifestasjoner kan ha sammenheng med sensitivitet for amalgam og kvikksølv.

- De aller fleste tannleger møter pasienter som mener at de er hypersensitive for dentale restaureringsmaterialer. Noen er mer opptatt av at eksponering av tungmetaller kan gi helseplager generelt og lokalt. En del av disse pasientene har i mange år prøvd å bli hørt og forstått. De har ofte søkt alternative behandlinger for diagnosesett

ing og har betalt tannbehandling selv for utskiftning av amalgamfyllinger. I tillegg foreligger det en rekke alternative anbefalinger for hva man skal gjøre for å begrense omfanget av hypersensitivitet.

Noe av problemet er at de plagene man finner hos disse pasientene er vanskelige å knytte direkte til type fylling, antall fyllinger og hvor lenge fyllingen(e) har vært i munnen til pasienten, fordi symptomene som pasienten beskriver ikke objektivt kan knyttes til kvikksølvforgiftning. Man har vanskelig kunnet si at pasienten ikke har utviklet sine plager av annet etiologisk opphav, da plagene ofte er generalisert som hodepine, leddsmerter, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer, sammen med en rekke andre symptomer på sykdommer.

Knivsberg har hatt én pasient til behandling i det aktuelle prosjektet.

- Hva er denne pasientens plager, og hvordan kom han eller hun med i prosjektet?

- Min pasient har omfattende helseplager med hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, cyster i livmor, muskelspenninger, synsforstyrrelse, rennende nese og øyne, magesmerter, brystsmerter og udefinerte smerter i ekstremiteter, reumatisk sykdom og i tillegg områder med udefinert rubor i tannkjøttet, fissurert tunge med røde ømme områder og gingivitt. Pasienten er ellers ikke-røyker og 62 år gammel.

Hun har i mange år ment at hun både gjennom jobb og ved sine amalgamfyllinger har fått helseplager som direkte kan relateres.

- Hva har du gjort så langt, med denne pasienten?

- Innledningsvis har vi fremlagt dokumentasjon på hvilke fyllinger som foreligger og hvilke behandlingsalternativer det er knyttet til utskiftning. Dette er sendt inn som søknad om å være med i prosjektet, sammen med studiemodeller, røntgen, kliniske bilder og kostnadsoverslag. I tillegg fulgte min beskrivelse av pasientens anamnese, og en uttalelse som bekreftet dette fra pasientens fastlege.

Etter hver behandling føres en logg i valg av materialer for tannlegen sin del og andre observasjoner som stort sett er tilsvarende vår journal.

Pasienten rapporterer også i egen logg hva som er gjort, og om hun har tatt kosttilskudd, og eventuelle andre ting som hun har opplevd som kan knyttes til reaksjoner eller behandlingen.

Dette er et arbeid som tar liten tid etter hver behandling og som er en fin gjennomgang med pasienten.

Til nå har vi skiftet ut fyllinger i en kvadrant med kroner.

- Hva tenker du om dette prosjektet og verdien det har for din pasient å være med i det?

- Jeg tenker at jeg er privilegert som får være med på dette sammen med pasienten.

Jeg har sikkert flere pasienter som jeg kunne valgt ut til å delta i prosjektet, og mener egentlig at vi som tannleger har ansvar, også i privatpraksis, for at vi bistår for å komme oss videre og bidra til forskning som kommer pasientene våre til gode. Dette er tannlegens samfunnsplikt på et vis.

- Min pasient forteller at hun er ekstremt takknemlig for at jeg har bedt om at vi kan være med i dette prosjektet fordi hun for første gang etter mange år opplever at noen tar henne alvorlig.

Jeg, som alle andre tannleger, opplever sikkert at de aller fleste pasientene våre har bitt godt fra seg gjennom mange år med sine amalgamfyllinger. Vi og pasientene våre opplever antagelig også at som med alt annet man bruker daglig, er fyllingene utsatt, og at de etter hvert vil kreve utskiftninger.

Når noen da ikke faller inn i denne kategorien, men opplever at det er reaksjoner i tannkjøtt og slimhinner som ikke kan forklares, eller sårhet og sensitivitet for matvarer, drikke og tannpleiemidler eller andre former for reaksjoner, er det vår plikt som behandlere å lete etter opphavet for dette.

- Hva lærer du, eller får du ut av å være med i prosjektet?

- Dette er repetisjon, bevisstgjøring og kvalitetssikring rundt rutiner i alle i deler av en behandling. Dette gjelder både behandlingsplanlegging, kommunikasjon med pasienten og innad på klinikken og ikke minst mot andre kollegaer lokalt, og ved universitetet. Jeg har vært så heldig å være i dialog med koordinator for prosjektet og fikk en oppklarende og god dialog knyttet til noe jeg lurte på.

Dette er virkelig et prosjekt som jeg anbefaler alle kollegaer å delta i, for forskningen sin del, men først og fremst for pasientene våre. De blir tatt alvorlig og får sine amalgamfyllinger skiftet ut, og eventuelle konsekvenser blir kartlagt.

I vår hverdag utgjør det ikke noe ekstraarbeid, og for de menneskene det gjelder kan det bety store forskjeller i livskvaliteten.

Full kontroll

Etter at pasienten har vært til behandling hos tannlegen skal det utføres kontroll av en av prosjektets kontrolltannleger. Bernt Vidar Vagle i Sandnes er tilknyttet prosjektet som kontrolltannlege.

- Hva innebærer det å være kontrolltannlege?

- Kontrolltannlegene skal kvalitetssikre behandlingen som er utført, og dette gjøres ved ekstra kontroll etter at behandlingen er avsluttet. Dette skal øke tryggheten for pasientene. Kontrolltannlegen tar ikke nye røntgen, men etterser at utskiftingen er blitt foretatt i henhold til det som er godkjent. Det blir spurt om behandlingen er gått bra, om det har vært komplikasjoner eller symptomer i forbindelse med behandlingen. Klinisk kontrolleres det også for approksimalkontakter, smerte eller ising ved påbitt eller tegn på materialreaksjoner i munnslimhinne.

- Hvilke plager har du fått inntrykk av at disse pasientene har og hvilken hjelp og nytte tror du pasientene kan ha av å være med i dette prosjektet?

- Pasientene har sammensatte plager der kroniske smertetilstander eller lidelser er fremtredende - uten at det kan forklares ut fra annen sykdom.

Pasientene får anledning til å delta i en vitenskapelig langtidsstudie der deres helseplager vurderes i forhold til amalgam, og hvordan utviklingen er etter at fyllingene er fjernet. Dette kan i et større perspektiv gi økt kunnskap om årsakssammenheng mellom amalgam og disse pasientenes helseplager.

- Hva ser du av fordeler for tannlegene ved å kunne tilby pasienter deltakelse i prosjektet?

- Vi tannleger er vant til å gjøre det beste for våre pasienter. Dersom noen oppsøker oss for å vurdere helseplager opp mot eksponering av amalgam kan vi gjennom samarbeid med deres fastlege gi dem et godt behandlingstilbud der de utredes i en vitenskapelig studie. Det er viktig at både fastleger og tannleger kjenner til dette prosjektet og kan gi et utredningstilbud til pasienter som mener de kan ha amalgamrelaterte helseplager.

- Hva tenker du årsaken er til at det er lavere deltakelse enn forventet?

- Prosjektet er ikke hatt noen markedsføring mot pasientene - naturlig nok.Prosjektet burde imidlertid vært bedre kommunisert til landets tannleger og fastleger slik at de kan selektere pasienter som har plager som assosieres med amalgam.

Det understrekes at tannlegene og legene gjennom dette prosjektet ikke gir lovnader om tilfriskning, men et ordentlig utredningstilbud til disse pasientene, avslutter Vagle.