Obligatorisk etterutdanning: Hvordan utvikler vi ordningen?

NTFs president Camilla Hansen Steinum innledet om bakgrunnen for at foreningen valgte å etablere ordningen med obligatorisk etterutdanning. Hun viste til erfaringene fra den første femårsperioden, som løper fram til 1. januar 2017. I løpet av denne tiden må alle systemdelene utvikles ferdig og ordningen implementeres gjennomgående, slik at den omfatter alle medlemmene. NTF står overfor flere utfordringer og nødvendige veivalg, blant annet om registreringsordningen, bruken av timer kontra poeng, kriterier for godkjenning av kurs, pålegg om obligatoriske tema/kurs og selvsagt oppfølging og eventuelle reaksjonsmuligheter overfor dem som ikke følger opp.

40 prosent av de yrkesaktive medlemmene hadde per 1. oktober registrert mer enn 100 timer, 13 prosent mer enn 200 timer. 17 prosent står oppført uten registrerte timer, mot 26 prosent for et år siden. Det går altså framover!

- Fortsatt tror vi at det er en god del underrapportering i forhold til den reelle aktiviteten hos den enkelte, fastslo NTFs utdanningssjef Øyvind Asmyhr, som sammen med fagnemndens leder Berit Øra bistod presidenten med å kommentere et antall forberedte påstander og svare på spørsmål fra salen.

De mente begge at NTF kan være fornøyd med resultatene så langt, men at det nå er nødvendig blant annet å få konkretisert hvilke reaksjoner de som ikke følger opp timekravet, kan vente seg fra NTF.

Deltakerne fikk anledning til å mene noe om et antall forberedte spørsmål og påstander:

- Har du selv vært inne og registrert etterutdanningstimer på NTFs nettsted?

88,6 % sier Ja, 10,1 % Nei. 1,3 % svarer at de ikke husker!

- Hvor mange timer tror du er registrert på din «etterutdanningskonto» hos NTF?

57,3 % mer enn 100 og 5,6 % under 25 timer - salen lå altså langt over gjennomsnittet!

- Obligatorisk etterutdanning er et virkemiddel som bidrar til god pasientsikkerhet.

67,6 % helt eller nesten helt enig; bare 7,1 % nesten helt eller helt uenig.

- Hvilke av disse reaksjonsmulighetene synes du er relevante?

- Pålegg om å fylle opp timekvoten med angitt tidsfrist - 40 %

- Advarsel fra NTF - 25 %

- Offentliggjøring av liste over dem som oppfyller/ikke oppfyller timekravet - 20 %

- Økonomiske sanksjoner - 8 %

- Eksklusjon fra NTF - 8 %

«Useriøse behandlere» og «billigtannleger» - hva er problemet?

I de siste årene har det dukket opp flere eksempler på konsepter, virksomheter og behandlere som etter NTFs oppfatning beveger seg på grensen av det som er forsvarlig tannlegevirksomhet, og som dermed setter pasientsikkerheten på spill. Hvorfor er dette et problem - og for hvem?

Leder av Sentralt næringsutvalg og hovedstyremedlem Gunnar Amundsen poengterte at eksempler på det NTF mener er «useriøse behandlere», flere ganger er tatt opp med myndighetene. Det er registrert at personer helt uten helsefaglig bakgrunn inviterer «pasienter» til konsultasjon på hotellrom for videreformidling til behandlingstilbud i utlandet, tannteknikere som tilbyr behandling direkte på pasient og markedsføring av behandlerkompetanse som i beste fall er omstridt. Svarene NTF så langt har fått fra myndighetshold, tyder på at ikke alle tar disse sakene like seriøst.

Men det finnes også hederlige unntak. Et innslag på NRK1 Kveldsnytt 22. september omhandlet en såkalt «billigklinikk» i Moss, der det, etter at tilsynsmyndigheten hadde vært på besøk, blant annet ble påpekt at kravene til språklig kompetanse ikke så ut til å være oppfylt. I innslaget understreket NTFs president hvor viktig det er at journaler skal skrives på norsk, alternativt et annet skandinavisk språk. Den som er ansvarlig for helsehjelpen som ytes, må kunne lese og forstå det som står i journalen. Brytes dette prinsippet, settes pasientsikkerheten i fare.

- Hvordan skal foreningen håndtere slike saker i fremtiden, spurte Amundsen og konkluderte selv:

NTF skal fortsette å være vaktbikkje på vegne av både pasientene og tannlegestanden. Hvis NTF mener det foreligger brudd på lov, forskrift eller annet regelverk, skal foreningen melde fra og følge opp overfor både dem det gjelder og offentlige myndigheter. De skal ikke få fred!

Nettportaler - til glede og fortvilelse

Forbrukerrådets prisportal www.hvakostertannlegen.no og den private portalen www.legelisten.no med egen del for tannleger er nye elementer i tannlegenes hverdag. Hva er argumentene for og imot slike portaler, og hvordan oppleves de av tannlegene?

NTFs visepresident Arnt Einar Andersen konsentrerte seg om «Tannlegelisten», ikke minst fordi en av gründerne bak denne portalen var til stede. Han spurte retorisk om hvilken verdi de vurderingene som pasientene selv gir av tannlegene, egentlig har. Er det realistisk å tro at man kan innhente informasjon før innkjøp av helsetjenester, slik man gjør hvis man skal kjøpe ny bil eller bygge hus? Hvilken informasjon kan Tannlegelisten gi pasientene? Og hva er egentlig en «god» tannlege, undret Andersen?

Pasientvurderinger vil alltid være subjektive. Det pasienten kan vurdere, er egen opplevelse og erfaring - service og tilgjengelighet, vondt/ikke vondt, personkjemi, egenskaper ved menneskene (= tannlegene). Objektive vurderinger er det straks verre med. Den faglige kvaliteten på en behandling er det ikke mulig for pasienten å vurdere. Priser kan sammenliknes, men bare dersom de gjelder akkurat samme produkt, tjeneste eller behandling. Og for å kunne si noe sikkert om kostnader må man også se på diagnostisk kvalitet og behandlingsvalg, varighet og prognose. Her er dokumentert kunnskap mangelvare, og pasienten har liten mulighet til å vurdere de kvalitetsmessige aspektene. Da står vi igjen med liker eller liker ikke tannlegen.

Andersens konkluderte med at den informasjonen som nettportalene kan tilby brukerne, er av typen «tror og føler», og siden det verken finnes kvalitetskriterier eller -indikatorer, må verdien sies å være svært liten. Dette understrekes av det lave antallet pasientvurderinger som faktisk er publisert. Kommentarene er i hovedsak positive, men de har liten relevans både på grunn av det subjektive elementet og fordi de savner enhver statistisk signifikans!

Lars Haakon Søraas fra Legelisten.no fortalte at etableringen av denne nettportalen hadde sitt utspring i en vurdering av at tilsvarende løsninger som da eksisterte, var altfor dårlige for forbrukerne. Legelisten.no har hatt en økning i gjennomsnittlig besøk per måned fra 87 000 i 2012 til 121 000 så langt i 2014. De har hatt over 3 millioner besøk siden oppstarten. 80 prosent av vurderingene som er publisert på Legelisten.no er positive.

- Vi bruker mye tid og ressurser på å moderere innhold og kvalitetssikre data, sa Søraas. Men han hadde ingen planer om å reversere muligheten til å publisere anonyme innlegg, og han advarte samtidig mot å fabrikkere innlegg. Derimot fortalte Søraas at det jobbes med en løsning for at behandlere skal kunne få «tilsvarsrett» på kommentarer om dem. Konfidensialitet og taushetsplikt er problemstillinger som da må ivaretas.

Avslutningsvis ga Søraas noen tips om hvordan man som tannlege bør forholde seg til Legelisten.no:

1. Vær en god tannlege.

2. Oppfordre pasienter til å skrive vurderinger.

3. Ta kontakt med oss.