Om arbeidsmarkedet for tannleger

Begge innleggene i Tidende nr. 10 viser at debatten om arbeidsmarkedet for tannleger er en kompleks og til dels vanskelig sak. Ulike trender peker i ulike retninger, som alltid, når man forsøker å kikke inn i fremtiden. Vil den gode tannhelsen føre til en overproduksjon av tannleger? Vil den økende andelen av gamle mennesker med egne tenner føre til at behovet for tannleger blir større enn antatt? Vil befolkningen etterspørre flere og andre tjenester, bare fordi tilbudet finnes og privatøkonomien tillater det? Det utdannes flere tannpleiere enn tidligere, men befolkningsveksten er sterkere enn før. Store tannlegekull skal pensjoneres i årene fremover, men antallet som fullfører tannlegestudiet er lavere enn hva utdanningskapasiteten skulle tilsi på grunn av frafall på studiet. Og vil den økende kvinneandelen i tannlegeyrket få konsekvenser for hvor mye tannlegene jobber?

Statistisk sentralbyrå (SSB) understreker at usikkerheten på tilbudssiden er liten, men at forutsetningene som er lagt til grunn for framskrivingene på etterspørselssiden er langt mer usikre. De sier videre at de ikke har noen faglig kompetanse til å vurdere tannhelsen i befolkningen, og de besitter heller ikke kompetanse i å vurdere organiseringen av tannhelsetjenesten.

Det kan derfor synes som om prognosene fra SSB bygger på sviktende kunnskap om sykdomsbildet og tjenestene. Prognosene bør derfor utarbeides og vurderes i samarbeid med dem som har særlig kompetanse på dette, for eksempel de samfunnsodontologiske miljøene og bransjeforeninger som NTF. Vi bidrar gjerne slik at fremtidige prognoser kan bli så gode og riktige som mulig.