Forskerlinje for odontologistudenter:

Den skal tidlig krøkes

Odontologistudentene i Bergen kan velge forskerlinjen og arbeide med forskning et år under studiet. Et topp tilbud synes flere av odontologistudentene.

F14-05-014.eps

Studentene Anneli Skjold, Magnus Bratteberg og Håkon Gulliksen har ikke angret et sekund på at de valgte forskerlinjen. Foto: Jørgen Barth.

Vi har denne forskerlinjen fordi vi ønsker å få tak i studentene så tidlig som mulig, slik at de kommer inn i forskertankegangen og får interesse for forskning mens de studerer. Det sier Anne Isine Bolstad som er forskningsleder ved Institutt for klinisk odontologi ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Det medisinsk-odontologiske fakultet tilbyr forskerlinjen for både odontologistudenter og medisinstudenter. Nå deltar fire odontologistudenter.

Publikasjon

Marit Øilo er leder for odontologi på forskerlinjen.

- Målet er at hver enkelt student skal lage minst en internasjonal publikasjon under studiet. Og studentene som går forskerlinjen kan ta doktorgrad mye raskere når de blir ferdig utdannet tannleger, sier Øilo.

- Kanskje kan også de som forsker under utdanningen spre entusiasme og interesse for forskning over til sine medstudenter, slik at flere vil satse på forskning når de blir ferdig utdannet.

Annen side

Studentene Anneli Skjold, Magnus Bratteberg og Håkon Gulliksen har ikke angret et sekund på at de begynte på forskerlinjen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet i Bergen.

- Vi får en annen vinkling på odontologien, ser den fra en annen side, fra forskningssiden, noe man som vanlig student ikke får så mye anledning til å gjøre. Vi holder på med hvert vårt prosjekt og bestemmer mye selv. Spennende. Vi føler at vi bidrar innen fagfeltene vi forsker på. Det er både gøy og motiverende å forske, sier Magnus Bratteberg.

- Jeg synes forskerlinjen er en fin mulighet til å få litt ekstra ut av studietiden. Ett år i studietid er ingen stor pris å betale for kunnskapene og kontaktene jeg får, sier Håkon Gulliksen.

- Jeg har alltid vært interessert i å finne ut av ting. Forskerlinjen gir mulighet til å fokusere på, og fordype meg i et tema, få mer kunnskap og innsikt, spesielt om protetikk og keramiske materialer, sier Anneli Skjold.

Hun forsker på keramiske kroner i to forskjellige varianter av materialet zirkonia. Hun forsøker å finne ut hvorfor keramiske kroner knekker og hvordan man kan hindre det.

Magnus Bratteberg forsker på traumer blant elever i de videregående skolene i Hordaland. Hvor stort er omfanget? Hvilke risikofaktorer finnes?

- Jeg undersøker om hendelser gjennom livet har betydning for om ungdom får tannskader. Jeg sender spørreskjemaer til alle de videregående skolene i Hordaland. Senere sender jeg nytt spørreskjema til foreldrene til elevene som svarer.

- Jeg holder på med samfunnsodontologi. Det er viktig for både samfunnet og for individet å vite hva årsakene til traumene er.

Magnus Brattebergs forskning kan føre til forebyggende tiltak i spesielle miljøer. Bruk av tannbeskyttelse i enkelte idretter kan være et eksempel.

Håkon Gulliksen forsker på materialer brukt til kjeveortopedisk behandling.

- Målet med mitt prosjekt er å få et estimat for hvor mye av forskjellige organiske og uorganiske stoffer som lekker ut av kjeveortopediske materialer under behandling av pasienter.

I tillegg har vi et prosjekt med målsetning om å identifisere og kvantifisere gassfrigjøringen ved fjerning av bonding fra pasientens tenner etter endt behandling.

Doktorgrad?

- Ledelsen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ønsker at studenter ved forskerlinjen skal begynne med forskning når de blir ferdig utdannet tannleger. Hva ønsker dere?

- Det er vanskelig å si nå, når vi har tre år igjen av studiet, fastslår de tre.

Om det ikke blir doktorgrad, finnes det mange muligheter til å satse på forskning i kombinasjon med å arbeide som tannlege.

- Vi trives veldig godt på forskerlinjen. Noen av lærerne våre sier de er litt misunnelig på oss, fordi de ikke hadde en slik linje da de var studenter.

- Jeg tror jeg ville angret i ettertid om jeg ikke valgte forskerlinjen, sier Håkon Gulliksen.

Studentene blir ferdige med sitt forskningsår til våren. Senere i studiet fortsetter de med forskning i 20 prosent av studietiden.

Den fjerde odontologistudenten, som går forskerlinjen, forsker på fleksible protesematerialer laget av polyamid, for å finne ut om de nye polyamidmaterialene er bedre enn de som ble brukt på 1950-tallet.

Kjempegøy

Marit Øilo stortrives i jobben som veileder for studentene.

- Jeg synes det er kjempegøy. Unge mennesker er så lette å få entusiastiske. Studentene tilegner seg veldig mye kunnskap på kort tid. Det er gøy å se, sier Øilo.

Studenter i odontologi går på samme linje som medisinstudenter når de forsker.

- Studentene i odontologi og medisin blir likestilte på forskerlinjen. Medisinstudentene kan på denne linjen få mer innblikk i odontologi og odontologiske problemstillinger, munnhulens plass i resten av kroppen. Det er også mulig for odontologistudenter å forske på medisinske prosjekter. Her finnes ingen barrierer, sier Marit Øilo.

Studentene begynner på forskerlinjen høsten når de starter tredje studieår, og hver enkelt får 100 000 kroner i stipend i tillegg til at de kan søke om driftstilskudd.

Forskerlinjen fører til at studentene får ett års ekstra studietid. Studentene på forskerlinjen blir med andre ord uteksaminert etter seks år, ikke etter fem år som er vanlig.

- Begynn tidlig!

Den som ønsker å nå langt innen forskning, bør begynne så tidlig som mulig.

- Det er en stor fordel å være ung når man begynner med forskning. Du kan nå mye lengre. Du får mye mer tid til å fordype deg i ditt fagfelt, sammenlignet med en som begynner sent i sitt yrkesliv, sier Marit Øilo.

Hun gløder for forskerlinjen og anbefaler den på det varmeste.

- Jeg vil oppfordre tannlegestudenter, og ferdig utdannede tannleger, til å satse på forskning. Det er veldig gøy å forske på en problemstilling, finne svaret og gjøre en forskjell, til det beste for tannhelsen, sier Marit Øilo ved forskerlinjen.

HaraldVingelsgaard