Aktuell nordisk odontologi 2014

Som så ofte tidligere bringer denne layoutmessig usofistikerte paperbacken, variert og nyttig stoff . Her er både teori og klinikk flettet sammen på en måte som gjør lesingen effektivt oppdaterende for en halvgammel tannlege som undertegnede, og rosinen i pølsa; Du får en e-nøkkel med på kjøpet. Denne gir deg online tilgang til tidligere utgaver i ett år.

Boken består av tolv kapitler med varierte temaer som spenner fra vitenskapelighet innen fluorterapi til livskvalitet ved protetisk behandling. Sistnevnte tematikk har åpenbart nådd helt opp til regjeringen som utvidet tilbudet til mennesker med tannløs underkjeve i årets statsbudsjett. Hvert kapittel innledes med et engelsk sammendrag, mens forfatterne forøvrig benytter sine skandinaviske språk.

I første kapittel tar Svante Twetman for seg metoder for fluorbruk og vurderer det vitenskapelige grunnlaget i henhold til de fire nivåene i systemet GRADE (sterkt, moderat, begrenset eller utilstrekkelig). I tillegg til en oppdatering i fluors kariesforebyggende virkninger, gis også en gjennomgang av evidensen bak metodene vi anvender. Det fremstår også som tydelig for denne leser at evidensmetodikken kan ha sine begrensninger slik at behandling ikke behøver å være unyttig selv om den scorer lavt med hensyn til evidens. Eksempelvis er det dårlig med evidens hva gjelder fluors effekt på tilstedeværende kavitets-løs karies, dere vet; den vi i økende grad har lært oss til å observere med oppfordring til interdentalt renhold og fluor. God evidens er det imidlertid for at tannpuss to ganger daglig med fluortannpasta virker karieshemmende, samt at fluorlakk er den beste profesjonelle metoden.

I kapittel to gir Mats Jontell og Palle Holmstrup en kort presentasjon av allergiske reaksjoner i tannlegepraksis. Klinisk nyttig og redaksjonelt etterfulgt av tredje kapittel som tar for seg anafylaktisk sjokk. Her beskrives emnet kortfattet og klinisk rettet av forfatterne Eva Rye Rasmussen, Jan Tagesen og Kristianna Mey. Det tas til orde for at tannlegekontorer, i hvert fall i områder uten umiddelbar ambulansedekning, bør være utstyrt med antihistamin og kortikosteroid til injeksjon i tillegg til tilstrekkelig adrenalin.

I kapittel fire beskriver forfatteren Alix Young Vik årsaker til og behandling av Halitose, eller dårlig ånde som det heter på folkemunne. En kort og konsis gjennomgang som kan være grei å repetere før neste pasient tar opp temaet. En enkel omarbeidelse kunne bli til god pasientinformasjon.

Kapittel fem er forfattet av Ivar Espelid og Jon E. Dahl og tar for seg bruk av glassionomerer i melketenner. Gjennomgangen viser at anbefalinger på dette området må skje på et beskjedent evidens-grunnlag. Ikke desto mindre ender forfatterne med seks anbefalinger som sikkert vil være et fornuftig utgangspunkt ved klasse II-fyllinger hos barn.

Også kapittel seks omhandler tannfargede fyllingsmaterialer i det Ana Raquel Benetti og Anne Peutzfeldt spør: «Plastfyldninger i lag eller bulk - hva er mulig i dag?». Konklusjonen er som så ofte i vårt fag; dersom teknikken og materialene vi allerede benytter fungerer så er det klokt å avvente mer og bedre dokumentasjon før de nye bulk-materialene tas i bruk i større omfang.

Mer forskning og klinisk erfaring i kapittel sju, denne gang knyttet til frakturer i keramer. Forfatterne Marit Øilo, Ketil Kvam og John E. Tibbals konstaterer at porselensfrakturer i den kliniske hverdagen skjer på andre steder i porselenet (cervicalt) enn ved in-vitro tester. Dette har ledet til spennende nyutvikling av testmetoder for å bringe materialforskningen nærmere pasientenes behov. Det skal bli spennende å følge dette arbeidet videre, ikke minst med tanke om prepareringsdesign og tannteknisk fremstilling må endres.

En tur inn i den virkelige lilleputt-verden tar Nils Roar Gjerdet og Vibeke Ansteinssen oss med på i kapittel åtte, der temaet er Nanomaterialer. Som de skriver; anvendelse av nanopartikler i restaureringsmaterialer innebærer neppe et kvantesprang i kvalitet, men snarere en langsom evolusjon mot bedre materialer. Nanoteknologi står også sentralt når Ann Wennerberg og Tomas Albrektsson i kapittel ni gjennomgår nye overflatemodifikasjoner på orale implantater. Det er vanskelig å skille effekten av flere virkemidler og åpenbart behov for mer forskning.

Tilbake til klinikerens hverdag i kapitlene ti og elleve der Bengt Øwall først tar leseren gjennom flere eksempler på «Fast protetik ved begrensad ekonomi», med greie illustrasjoner. Deretter understreker Harald Gjengedal, Esben Boeskov Øzhayat og Einar Berg sammenheng mellom livskvalitet og protetisk rehabilitering. Som nevnt har kunnskapen de bringer til torgs allerede fått politiske konsekvenser i Norge.

Siste kapittel i Odontologi 2014 tar for seg «Trygg bruk av laser i tannpleien». Ellen M. Bruzell og Lill Tove N. Nilsen registrerer at bruk av laser innen odontologien er fordoblet i løpet av de siste fem årene. Dette til tross for begrenset dokumentasjon på laserbehandlingens fordeler fremfor konvensjonell behandling samt at laser også innebærer risiko for skadeutvikling.