Geir Wilhelm Stene-Johansen
Vår gode venn og kollega, Geir Wilhelm Stene-Johansen, omkom ved en fallulykke på Furøya i Tvedestrandsfjorden 19. juli, 66 år gammel. Han ble bisatt fra en fullsatt Ullern kirke 31. juli.
Geir vokste opp i Oslo med tre yngre brødre som i alle år har vært svært nære hverandre. Geir ble utdannet tannlege i Bristol i 1973. Etter militærtjeneste og noen vikariater drev han egen privatpraksis i Oslo fra 1975 sammen med sin kone og kollega Wencke. Han arbeidet deltid som instruktørtannlege ved Det odontologiske fakultet i Oslo fra 1976 til 1986, der han også gjennomførte sin spesialistutdanning i oral protetikk i 1984. Geir var en dyktig kliniker og hadde med sitt humoristiske vesen en god og naturlig kommunikasjon med pasientene. Med sin lange erfaring som protetiker og systematiske sans for kasusdokumentasjon med gode kliniske fotos var han en etterspurt foredragsholder hvor han viste hvordan det gikk med avanserte protetiske kasus over tid.
I Oslo Tannlegeforening har han vært medlem av fagnemnda i fire år og praksistakseringsutvalget i en femårsperiode.
Geir var en glad gutt som spredde glede rundt seg. Han var utadvendt og inkluderende, en god historieforteller og flink til å snakke med alle. Han ble et naturlig midtpunkt i mange sammenhenger. Geir var flink til å holde kontakt med sine mange venner og tok ofte initiativ til ulike arrangementer og møter.
Geir var en allsidig idrettsmann som var i toppform helt til det siste. Ukentlige bandytreninger og squashtimer, langrenn og snowboard i vinterhalvåret, jogging og seiling om sommeren.
Geir likte å utforske elementene, enten det var snowboardkjøring i alpene som 65-åring, dykking i eksotiske strøk for å observere haienes bevegelser eller utfordrende dykking i Saltstraumen. Geir kom alltid ned på beina - unntatt den fatale kvelden på Furøya, da det gikk helt galt.
Geir var i sannhet sine venners venn. Han stilte opp i glede og sorg og var en god støttespiller for mange. Geir etterlater seg tre voksne sønner, Thomas, Egil og Geir Christian, som han med god grunn var veldig stolt av, seks barnebarn som han hadde veldig god kontakt med og sin kjære Wencke, som han var så inderlig glad i.
Vi kolleger og venner minnes ham i takknemlighet.