Kommunereform og tannhelsetjenesten

First House som bistår NTF i ulike kommunikasjonssammenhenger, sto for en, for mange antagelig nyttig, samfunnsfagstime, som begynte med Eidsvold i 1814. Erlend Fuglum fra First House sto for undervisningen.

I 1836 kom forslaget om å opprette et kommunalt forvaltningsnivå. Kongen nektet å sanksjonere loven to ganger, men tredje gang den ble lagt frem hadde ikke Carl Johan noen annen mulighet.

Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert, og de demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.

I 1838 var Norge delt inn i 392 kommuner. I 1930 var antallet 747. Etter Skeikomiteens langvarige var antallet redusert til 454 i 1967. I 2014 er antallet kommuner 428.

Og nå er det reformvilje igjen. Kommuneantallet skal antagelig ned. Regjeringens mål er å sikre befolkningen gode, likeverdige tilbud, en helhetlig samfunnsutvikling og bærekraftige økonomisk robuste kommuner.

På hvilket forvaltningsnivå Den offentlige tannhelsetjenesten blir plassert, for å sikre gode, likeverdige tilbud - er ikke klart. Sluttrapporten fra ekspertutvalget for kommunereformen som ble overlevert Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mandag 1. desember har ikke tatt stilling til hvor tannhelsetjenesten skal ligge i en fremtidig struktur.

Hvis regjeringen vil forandre DOTs forankringsnivå vil dette bli presentert i stortingsmeldingen som kommer i mars 2015. Innholdet i meldingen er imidlertid ikke bindende. Lovbehandlingen finner ikke sted før i vårsesjonen 2017. Da skal det spikres. Det kommer altså en periode på to år, fra våren 2015 til våren 2017 der det er mulig å påvirke.

Den politiske realiteten er at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å legge ned fylkeskommunen og at det skal være to forvaltningsnivåer, stat og kommune. Resten av Stortinget vil ha tre forvaltningsnivåer, det vil si enten beholde fylkeskommunen eller etablere større regioner. Stortingsflertallet går altså inn for tre nivåer.

Det er flertall for reform, men ikke enighet om rammer, fremdrift og virkemidler.

- Vi kan vente oss en voksende debatt fremover - om struktur og oppgavefordeling. Etter stortingsmeldingen som kommer i mars vil debatten gå for fullt, sa Fuglum.

En ting er sikkert, det kommer endringer, både for kommuner og fylker. Hvilke endringer og hvor store de blir er det vanskelig å spå noe om.

- For NTF har det som skjer fremover betydning både på det organisatoriske plan - og på det innholdsmessige. Det første gjelder hvilket forvaltningsnivå tannhelsetjenesten blir plassert på, mens det andre - og mer interessante - dreier seg om ansvar og innhold i tjenesten samt samhandlingsmuligheter. Nå er muligheten her til å løfte ting som har vært ønsket lenge. For eksempel henvisningsrett, avsluttet Fuglum.

Spørsmål om de regionale kompetansesentrene

NTFs visepresident Arnt Einar Andersen innledet om spørsmål NTF stiller seg når det gjelder de regionale kompetansesentrene og intensjonen med disse, både i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Mye av spørsmålsstillingen dreier seg om regional strategi og nasjonal koordinering, og om den totale kapasiteten som bygges opp rundt kompetansesentrene, samt de positive og negative effektene som følger av dette.

Mer konkret er det snakk om mulige konsekvenser for universitetene hvis hele den kliniske delen av spesialistutdanningene skal tas ut av universitetene. Kan dette få konsekvenser for grunnutdanningen, og eventuelle andre oppgaver - også? NTF er overrasket over måten dette grepet er blitt presentert på, gjennom forslaget til statsbudsjett, uten forutgående diskusjon med berørte parter.

Andre spørsmål dreier seg om hvordan kompetansesentrene blir en god ressurs for alle landets tannleger. Spørsmålene er åpne og NTF har ikke konkludert.

Ledermøtet svarte med å bekrefte at NTFs spørsmål er relevante. Svarene på spørsmålene kom en imidlertid ikke noe nærmere. Dialogen med de sentrale aktørene ved de regionale kompetansesentrene, som er startet, vil fortsette, og NTF vil også kontakte Helse- og omsorgsdepartementet for nærmere avklaringer.

Bokføring og sosiale medier

Innimellom de politiske sakene på ledermøtet fikk deltakerne en avveksling, med informasjonsbolker fra NTFs sekretariat.

Wenche Stavik, økonomisjef i NTFs sekretariat, ga lederne i lokal- og spesialistforeningene en nyttig leksjon i hva de har av ansvar og plikter, i forhold til blant annet bokføring og regnskap. Det er lovverk på plass når det gjelder honorarutbetalinger, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, som også små lokal- og spesialistforeninger må følge. Tilsynet kan komme til alle, og da gjelder det å ha dokumentasjonen tilgjengelig og i orden.

NTFs kommunikasjonsrådgiver Tonje Camacho snakket om NTFs bruk av sosiale medier i tillegg til å gi noen råd til lokal- og spesialistforeningene som er på Facebook og, eller, Twitter - eller har tenkt seg dit.

Camacho vektla at sosiale medier i utgangspunktet er gratis og enkle å bruke. De er relasjonsbyggende, og man treffer medlemmene der de oppholder seg. De er skapt for deling - og det er enkelt å nå flere. Dialog, involvering og brukermedvirkning er sentrale stikkord - og det er lov å pushe.

Så en gjennomgang av de ulike kanalene NTF benytter:

Hva ønsker NTF å oppnå på Facebook?

Bygge relasjoner, vise hvem vi er, knytte bånd og skape identitet, engasjement, dialog og debatt.

Gi medlemsservice og svare på spørsmål.

Informere medlemmer om medlemsfordeler, faglig stoff, helsepolitikk m.m.

Ha en stemme i samfunnsdebatten

Overvåke mediebildet, debatter og aktiviteter

Facebook er også en markedsføringskanal for `salg' av medlemskap og kurs