Bittfeil - når og hva skal allmenntannlegen se etter?
For å kunne diagnostisere må en kjenne til normalokklusjon og frembruddstider for tennene.

Professor Bjørn Øgaard, Oslo, gav gode råd om diagnostikk av bittfeil hos barne- og ungdomspasienter.
Det vi skal gjøre, er hovedsakelig å telle tenner og å se etter agenesier. I melketannsettet (3 - 6 år) gjør man minst mulig; små kryssbitt med tvangsføring kan slipes for korreksjon. I tidlig blandingstannsett (6 - 9 år) skal man være oppmerksom på manglende frembrudd av sentraler og molarer, og ikke vente-og-se, men gjøre tiltak for å få disse i frembrudd.
I sent blandingstannsett (9 - 11 år) skal man fokusere på agenesier og sekundær retensjon (ankylose). Autotransplantasjon bør vurderes ved agenesier av lateraler. Behandling av dentoalveolære underbitt og store overbitt bør også starte i denne alderen.
I det permanente tannsettet (11 - 13 år) må man se etter ektopisk frembrudd av overkjevens hjørnetenner, over- og underbitt, dype bitt og trangstillinger. Behandlingstiden bør ikke bli unødvendig lang og derfor kan det i noen tilfeller være fordelaktig å starte etter at veksten er avsluttet.
Tekst og foto